Abstract
I denne masteroppgaven har jeg sett på to faktorer som tidligere har vist seg å ha en sterk påvirkning på språkprosessering hos normalspråklige personer og personer med en ervervet språkskade. Disse effektene er billedlighet og fonologisk naboskapstetthet (PND).
Billedlighet sier noe om hvor enkelt et ord gir opphav til et mentalt sanseinntrykk eller bilde, mens fonologisk naboskapstetthet er et mål på hvor mange ord som skiller seg fra et målord ved hjelp av kun ett fonem.
Disse faktorene har vist seg å påvirke språkproduksjon og persepsjon hver for seg, og et av hovedmålene i denne oppgaven var å undersøke om det også finnes en interaksjon mellom de to faktorene. Videre ville jeg se om de to faktorene oppførte seg likt i språkprosesseringen, eller om den ene faktoren er viktigere enn den andre.
Siden det ikke fantes noen informasjon om norske ords naboskapstetthet før jeg begynte på denne oppgaven, var jeg nødt til å lage en ordliste med naboskapstall selv. Dette har vært en stor del av oppgaven min.
To informantgrupper ble testet i en produksjons- og en persepsjonsøvelse. Den ene gruppen besto av 30 personer uten noen kjente språklige eller kognitive vansker, og 3 personer med en ervervet fokal språkskade, afasi. Ordene de ble testet med, kom fra fire forskjellige ordgrupper: Ord med høy billedlighet (IMG) og høy PND, ord med høy IMG og lav PND, ord med lav IMG og høy PND, og ord med lav IMG og lav PND. I analysen av resultatene ble både reaksjonstid og nøyaktighet vurdert.
Basert på tidligere forskning vil man forvente at høybilledlige ord vil bli gjenkjent og produsert raskere og riktigere enn lavbilledlige ord. Ord med høy fonologisk naboskapstetthet vil følge samme mønster ved produksjon, men motsatt ved persepsjon. Resultatene i denne oppgaven viser at det bare er billedlighet som oppfører seg i samsvar med prediksjonene fra tidligere forskning. Fonologisk naboskapstetthet viser ingen signifikante effekter, og det er ingen interaksjon mellom de to faktorene. Det er derimot en tendens til at høy fonologisk naboskapstetthet fører til lenger reaksjonstider både for produksjon og persepsjon, noe som er uventet sett i lys av den tidligere forskningen på feltet.
Disse resultatene kan tyde på at et ords billedlighet som en semantisk faktor er viktigere for språkprosesseringen hos personer med og uten afasi, enn ordets fonologiske egenskaper.
Informantene med og uten afasi framviser liknende svarmønstre i begge oppgavene, noe som bygger opp under antakelsen om at språkprosessering blir kontrollert av de sammen underliggende mekanismene.
This thesis focuses on one semantic and one phonological factor that have separately been proven to have an influence on lexical access, both in speech perception and production. The factors are imageability, how easily a word gives rise to a mental sensory image, and phonological neighborhood density, how similar sounding words are, respectively.
A main goal of this thesis has been to see if there is an interaction between the two factors in speech production and perception, and if the two factors behave in a similar manner. Two informant groups were tested in a visual and auditory lexical decision task for perception and a picture naming task for production. One group consisted of three male subjects with an acquired, focal language disorder (aphasia), and the other group consisted of 30 neurologically healthy informants. The words they were tested on came from four different word groups: high imageability and high phonological neighborhood density (PND) words, high imageability and low PND words, low imageability and high PND words, and low imageability and low PND words. The informants were tested both on reaction time and accuracy.
To find the right words for testing I had to calculate the phonological neighborhood density for words that already had received imageability scores. This has been a rather large part of the work with this thesis, as there was no information about Norwegian words' phonological neighborhood density before I started this work.
Based on previous research the expected results would be that high imageability words would be recognized and produced faster than the low imageability ones. High PND words should follow the same pattern in production, but would be expected to have longer response latencies than low PND words in perception. The results from this study, however, show that imageability is the only factor that behaves according to the predictions. Phonological neighborhood density does not show any significant effects, nor is there any interaction between the two factors. There is a tendency, however, that high phonological neighborhood density slows down both perception and production of words, which is a quite unexpected finding, based on previous research. This might suggest that a word's imageability is a more important factor for lexical access than the phonological properties of the word. The informants with and without aphasia show similar patterns for the two tasks, which indicates that speech processing is controlled by the same mechanisms for speakers with and without acquired, focal language deficits.