| dc.description.abstract | Ettersom våre samfunn i økende grad utgjør et etnisk, religiøst og kulturelt mangfold har skolen som institusjon fått økt fokus. Hvordan skolen velger å inkludere samfunnets minoriteter har blitt en viktig utfordring. I post konfliktområder blir utfordringen enda større, da majoritet/minoritet ofte er en konsekvens av konflikten, der majoriteten var den vinnende part og minoriteten den tapende part. Oppløsningen av det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet utløste en rekke slike konflikter, og konsekvensene var mange delte samfunn langs etniske skillelinjer. Segregering i skolen ble en naturlig konsekvens, og den interetniske kontakten opphørte, også blant barna.
Vukovar i Kroatia og Jegunovce i Makedonia er to eksempler på slike samfunn. Som en konsekvens av krigen som herjet i Kroatia mellom 1991-1995 er Vukovar i dag en delt by mellom serbere og kroater. Den voldelige konflikten i Makedonia i 2001 førte på samme måte til at Jegunovce ble delt mellom albanere og makedonere.
Nansen Dialog Nettverket har i flere år vært aktive i å utfordre det segregerte skolesystemet. I Makedonia har de lykkes i å innføre en mer integrert form for utdanning i en rekke skoler. Mange barn som tidligere var adskilt på bakgrunn av etnisk tilhørighet går nå på samme skole.
I Vukovar har det derimot vært langt vanskeligere å lykkes i å endre det segregerte skolesystemet, og det lokale Nansensenteret arbeider fortsatt med å kunne tilby et tredje alternativ til de serbiske og kroatiske skolene. En felles skole der serbere og kroater kan gå sammen i likeverd og med respekt for hverandres språk, religion og historie.
Denne oppgaven ser nærmere på Nansen Dialog Nettverket og deres arbeid for integrert utdanning i disse to områdene. Gjennom kvalitative intervju av 8 ansatte, og 4 lærere forsøkte jeg å få en større forståelse for hvordan ulike faktorer har påvirket arbeidet i forskjellige retninger. Til tross for den samme ideologiske utgangspunktet og forankringen er det en markant forskjell mellom den åpenbare suksess til NDC Skopje, som har åpnet flere Nansenskoler og innført ”the Nansen Model for Integrated Education” i flere skoler, mens NDC Osijek sitt hovedprosjekt, en ny felles skole for serbere og kroater har latt vente på seg.
Oppgaven forsøker å gi svar på hvorfor dette arbeidet har vært langt vanskeligere i Vukovar enn i Jegunovce. Det umiddelbare svaret er at krigen i Kroatia var langt mer omfattende i form av sivile og militære tap, og materielle ødeleggelser enn i Makedonia. Den etterlot seg dypere spor. Dette er selvfølgelig med på å forklare hvorfor arbeidet har vært mer utfordrende i Vukovar området, men det er kanskje ikke hele forklaringen.
Gjennom å lytte til historiene og erfaringene fra informantene har jeg utviklet en bredere forståelse for hvorfor disse forskjellene er så markante. Intervjuene tok sikte på å avdekke hva som skiller de to senterne internt, men også hvordan eksterne faktorer som lokale autoriteter, nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunnet har påvirket arbeidet for en mer integrert utdanning lokalt. De empiriske funnene viste interne forskjeller i forhold til senternes oppbygging, arbeidsmiljø, og ikke minst arbeidsstrategi. Senterne står også overfor forskjellige lokale utfordringer.
NDC Skopje har i større grad latt ideen om integrert utdanning vokse fram blant folk, mens NDC Osijek har promotert ideen. Dette har skapt et større og bredere eierskap til prosjektet blant folket i Makedonia enn det har i Kroatia.
De nasjonale myndighetene i Makedonia har vært langt mer imøtekommende enn myndighetene i Kroatia, og det internasjonale samfunnet har tatt et sterkere grep i forhold til Makedonia enn Kroatia.
Čorkalo og Ajdukovićs teori om ”social reconstruction”, Freuds begrep ”The Narcissism of minor Differences” og Allports kontakthypotese er med på å underbygge, og gi en bedre teoretisk forståelse av de empiriske funnene.
Oppgaven gir indirekte visse retningslinjer for hvilke faktorer det er viktig å ta hensyn til og ta i betraktning i arbeidet for integrert utdanning i post konfliktområder. Slik sett kan dette arbeidet ha en viss overføringsverdi for andre som står overfor lignende i utfordringer. | nor |