Abstract
Det overordnede spørsmålet i denne masteroppgaven er: Hva skjer med studentenes rolle når de opplever og lærer om kunsthistorie ved å delta på monument- og ekskursjonsbasert undervisning? Hvilke pedagogiske læringsmuligheter åpner slik undervisning for? Jeg diskuterer spørsmålene ut i fra en casestudie gjort i hovedsak gjennom spørreundersøkelser og intervjuer av studenter på kunsthistorie ved UIO, og sosialantropologisk metode ligger til grunn for besvarelsen av oppgavens tema. Min problemstilling er forholdsvis åpen for å fange opp flere elementer i ekskursjonsbasert undervisning både innenfor pedagogisk teori, relasjon mellom betrakter og verk, samt forholdet mellom student og underviser og estetisk opplevelse som læringsfaktor. Jeg tar utgangspunkt i studentenes tanker, opplevelser og erfaring av slik form for undervisning, både når det gjelder emner som holdes i utlandet og de emnene som har base på Universitetet, men som har deler av undervisningen som monumentbasert. Oppgaven er i stor grad i sjiktet mellom kunsthistorie, kunstformidling og pedagogikk, og har som mål å gi et innblikk i studenters kunnskapstilegnelse i kunsthistoriefaget gjennom en praktisk tilnærmingsmåte hvor fokuset ligger i å oppsøke kunst i sin kontekst og på museer.