Abstract
Moderne norsk kirkehistorie er uløselig knyttet til Kirkestriden. I tradisjonell kirkehistorieskriving er dette blitt betegnelsen på en periode som grovt sett løper fra 1900 til 1930. Denne perioden var preget av flere større saker som ble utløst av kampen mellom en tradisjonell ortodoks kristendomsforståelse og frembruddet av den moderne teologi. I denne oppgaven belyses den såkalte "Fyrwaldsaken".I 1920 kom den dansk-tyske presten Louis Fyrwald til Vang i Valdres. Ganske snart kom han i konflikt med biskop Bjønness-Jacobsen på grunn av sitt forhold til bekjennelsen. Konflikten utviklet seg etter hvert til en av de mest omdebatterte sakene i denne perioden.
For å sette saken i perspektiv gjøres det en sammenligning med den mer omtalte Konowsaken. I begge tilfeller vurderte kirken å reise sak for brudd på bekjennelsesplikten. Dette skjedde ikke, og denne oppgaven forsøker å gi svar på hvorfor.
Oppgaven har hovedfokus på Fyrwaldsaken og setter denne inn i en kirkehistorisk sammenheng. Den risser opp hovedaktørenes teologiske profiler.Et hovedspørsmål når det gjelder kirkestriden er hvor man finner de primære spenningsfaktorene og de dypereliggende årsakene til konfliktene. Oppgaven peker, med de to sakene som eksempel, på oppbyggingen av konfrontasjonslinjer som et svar på spørsmålet.