Abstract
Denne oppgaven er en tolkning av filmen Antichrist av Lars von Trier med fokus på sorg som menneskelig grunnvilkår.
Tilnærmingen har vært å spørre hvor i Antichrist finner man antikrist? Jeg har kommet frem til et begrunnet forslag om at vi kan søke antikrist i Antichrist gjennom linken til antikristverket til Nietzsche. Dette går gjennom den dikotomien som begge verkene (Antichrist til Trier og Antikrist - forbannelsen over kristendommen til Nietzsche) tegner opp, og videre kritikken mot den imperialisme og kontroll som de begge kan synes å mene kroppen, instinktene og naturen blir utsatt for.
I tolkningsprosessen som er basert på hermeneutisk teori og metode, kommer sorg frem som tema i filmen og blir dermed også sentraltema for tolkningen. Spørsmålet videre har da vært hva har tittelen Antichrist å gjøre med sorg som tema? Dette blir belyst blant annet gjennom et kvalitativt intervju med representanter fra Oslo Domkirke hvor tema er ’domkirkerommet og 22. juli’. Bakgrunnen for dette er at jeg prøver min tolkning ved å sette sammen de to; temaet for filmen (sorg) sammen med kirkekritikken til Nietzsche, og gjennom drøfting reflekterer over hva som muligens kan være noe som forbinder de to. Jeg synes at et naturlig sted å lete er Oslo Domkirke rett etter 22/7/2011, og jeg velger å trekke inn noen av erfaringene fra dagene etter 22. juli, og den bruk folk gjorde av Oslo Domkirke.