Abstract
Studiens formål: Målet med studien er å skissere en modell for selvmordsforebygging rettet mot eldre innlagt i somatisk sykehus dersom sykehus egner seg for formålet.
Kan somatiske sykehus vise seg å være egnede arenaer for selvmordsforebygging blant eldre?
Metode
For å kunne svare på om somatiske sykehus er egnede arenaer for selvmordsforebygging blant eldre er forskningsbasert litteratur systematisk søkt, gjennomgått og vurdert. Fokus har vært på hva som fører til selvmordsrisiko, hva som er gjort - og hva som foreslås som forebygging på området. I tillegg til manuelle litteratursøk er det gjennomført systematiske søk i databaser som Medline, PsykInfo og PubMed. Sjekklister fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2006) ble valgt som verktøy for kvalitetsvurdering av studiene. Hensikten med litteraturgjennomgangen var å bruke resultatene som bakgrunnsmateriell for utforming av en forebyggingsmodell for eldre innlagt i somatiske sykehus.
Resultat
Artiklene (n=9) som ble vurdert besto av typen psykologiske autopsi studier, hvorav en er kvalitativ og åtte er kasus kontrollerte studier, inkludert en registerstudie.
Risikofaktorer: Resultatene viste at selvmordsrisiko hos eldre oppstår med bakgrunn i faktorer som personlige egenskaper og selvoppfatning, alvorlig fysisk sykdom, spesielt sykdom som medfører sykehusinnleggelse og funksjonssvikt. Sosiale, interpersonelle problemer, livshendelser og psykisk lidelse, i hovedsak depresjon, ble også funnet som betydelige risikofaktorer. Det ble funnet en forbindelse mellom fysisk sykdom, psykisk sykdom og livsproblemer.
Forebygging
Det ble påpekt at helsepersonell burde kjenne til risikofaktorene og forbindelsen mellom dem. Alle studiene konkluderte med at det er behov for flere selvmordsforebyggende tiltak for eldre, både i første – og andre linjen. Det vil være av betydning om helsepersonell i større
grad fokuserer på fenomenet suicidalitet og risikofaktorer for eldre. For å få mest mulig informasjon om de eldres livssituasjon og deres suicidale tanker/ideer bør familien involveres når eldre er i kontakt med helsevesenet. Helsepersonell, men også de eldres familier bør gjøres kjent med risikofaktorer som springer ut i fra personlighetstrekk og selvoppfatning. Helsepersonell bør alltid etterspørre relasjonelle - og sosiale forhold da depresjon kan sees i sammenheng med manglende sosiale nettverk. Familieinvolvering og målrettet terapi foreslås som forebygging for eldre deprimerte. Det har vist seg at depresjonsscreening og oppfølging utover terapifeltet i form av brev og telefonkontakt gir en reduksjon i antall selvmord blant eldre med manglende sosiale nettverk.
Konklusjon
Studiens resultat viser at somatiske sykehus kan være svært relevante arenaer for selvmordsforebygging for eldre:
1. Eldre med selvmordsrisiko er å finne i somatiske sykehus
2. Praktiske forhold og tilgjengelig kompetanse gjør sykehus til egnede arenaer for selvmordsforebygging, som i denne sammenheng er todelt:
• Oppdage/diagnostisere de eldre som kan være selvmordsutsatt (risikopasienter)
• Planlegge forebyggende tiltak ut fra den eldres behov og ut i fra eksisterende kommunale tilbud
3. Somatiske sykehus har kunnskap om ulike kommunale instanser og systemer for tilkobling av utskrivningsklare pasienter
Sykehusansatt helsepersonell kan spille en viktig rolle i forhold til å identifisere eldre med selvmordsrisiko, blant annet fordi fysisk sykdom som medfører innleggelse i sykehus er funnet som en av flere betydningsfulle risikofaktor. Som et resultat av funnene i studien vil det skisseres en selvmordsforebyggende samarbeidsmodell mellom somatisk sykehus og kommune.
Nøkkelord: Selvmord, selvmordsforsøk, eldre, risikofaktorer og forebygging.
Purpose: The purpose of the study is to outline a model for preventing suicide among elderly people in somatic hospitals if these hospitals are found to be a suitable arena such work.
Can somatic hospitals represent relevant venues for suicide prevention among elderly people?
Method
Systematic research-based literature was studied and a quality assessment was done to answer the question of whether somatic hospitals can represent suitable venues for suicide prevention among elderly people. The literature review focused on the causes of the risk of suicide, preventive measures implemented and proposed preventive strategies. In addition to a manual search, a systematic search was made in databases such as Medline, PsykInfo and PubMed. Checklists from the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (2006) was chosen as a method for assessing the quality of the studies. The objective of the literature review was to use the results as background material for designing a prevention model for elderly people in somatic hospitals.
Results
The articles (n=9) that were assessed consisted of psychological autopsy studies, where one of them is of qualitative type and eight are case-controlled studies, included one register study.
Risk- factors: The results showed that the risk of suicide among the elderly arises due to factors such as personality traits and self-esteem, serious physical illness, particularly when it leads to hospitalization and malfunction. Social and interpersonal difficulties, life-events, mental health problems, particularly depression were also found as major risk factors. A connection was found between physical illness, mental illness and life problems.
Prevention
It was indicated that health personnel should know about the risk – factors and their correlation. All the studies concluded that more preventive measures are needed in both primary and secondary health care in order to reduce the suicide rate among elderly people. It would also be an advantage if health personnel paid more attention to suicidality and risk-factors among the elderly. To acquire information about the life situation of elderly persons and about their suicidal thoughts/notions, the family should be involved when elderly people are in contact with the health service.Health personnel and the family of the elderly person should always be particularly aware of risk – factors which arise from personality traits and self- esteem. Health personnel should always examine relational and social factors since depression may be correlated with an inadequate social network. When elderly have depression symptoms family involvement and goal-oriented therapy are suggested as prevention. It has been shown that depression screening, therapy and follow-up strategies beyond the treatment area (letters, contact by telephone) have reduced the number of suicides among elderly people who have inadequate social networks.
Conclusion
The results of this study show that somatic hospitals can represent very relevant venues for suicide prevention among elderly:
1. Elderly people with risk of suicide are to be found in somatic hospitals.
2. Practical conditions and available expertise makes somatic hospitals appropriate for suicide prevention, which here will have to steps:
• To discover /diagnose elderly patients at risk of suicide
• Provide follow up/support from community facilities after discharge
3. Somatic hospitals have knowledge about municipal follow- up care and systems for connection for the processed patients
Health personnel employed in hospitals can play a major role in identifying the elderly people who are at risk of suicide since it has been found that physical illness that leads to hospitalization is one of several significant risk factors. As a result from this task, a suicide- prevention model will be drawn as a cooperation model from somatic hospital to municipal care.
Keywords: Suicide, suicide attempts, elderly people, risk factors, prevention.