Abstract
Tema/problemstilling
Vi har sett på innføring av vaktpostlymfeknuteprosedyre (SLNB) hos pasienter med malignt melanom ved Oslo Universitetssykehus. Bakgrunnen for valget av oppgave var Helsedirektoratets handlingsprogram for malignt melanom fra 2011, der man anbefalte innføring av SLNB ved ekstremitetsmelanomer stadium IIA, i første omgang ved Universitetssykehusene. Flere sykehus har allerede implementert praksisen, men OUS er ikke et av disse. Dette til tross for at flere av forskerne involvert I utarbeidelsen av de nye retningslinjene har ledende stillinger i OUS.
Kunnskapsgrunnlag
I tillegg til å gjennomgå dokumentasjonen som ligger til grunn for Helsedirektoratets handlingsprogram, utformet vi et PICO-spørsmål og søkte I McMaster PLUS. Vi fant internasjonale retningslinjer i UpToDate, samt en meta-analyse og to primærstudier sitert i handlingsprogrammet. Vi har i tillegg vært i kontakt med flere professorer involvert i både Norsk Melanomgruppe og i helsedirektoratets arbeidsgruppe.
Tiltak/kvalitetsindikator
Vårt tiltak er å implementere de retningslinjene Helsedirektoratet allerede har gitt. Ut fra kunnskapsgrunnlaget mener vi dette vil gi pasientene økt residivfritt intervall, og hos dem som får påvist metastaser vil SLNB føre til tidligere lymfeknutetoalett som igjen er assosiert med høyere 5-års overlevelse.
Da det er snakk om innføring av retningslinjer bruker vi en prosessindikator som kvalitetsindikator, nærmere bestemt andelen pasienter med ekstremitetsmelanom I stadium IIA som får utført en SLNB ved OUS.
Ledelse/organisering
Prosjektet gjennomføres ved Oslo Universitetssykehus. Til å lede prosjektet nedsettes en implementeringsgruppe bestående av avdelingsoverlege, LIS-lege, sykepleier, anestesilege, pasientkoordinator, radiolog og patolog. Grundig informasjon må gis til alle involverte parter, både gjennom møter og synlige oppslag. Vi ønsker å følge PDSA-sirkelen som mal for fremgangen i prosjektet, med John Kotters endringsstrategi i bunn. Vi har illustrert mulige utfordringer og motstand underveis i fiskebeinsdiagrammet, og skissert mulig håndtering av dette.
Konklusjon
Etter å ha satt oss inn i internasjonale retningslinjer og litteratur er det vår mening at det vil være til pasientenes beste å implementere Helsedirektoratets anbefaling om SLNB hos pasienter med ekstremitetsmelanomer I stadium IIA. I tillegg til gevinsten hos den enkelte pasient vil det muliggjøre forskning på området som kan gagne pasiengruppen på sikt. Også for sykehusets del mener vi økt ressursbruk her og nå oppveies av mindre sykdom og færre liggedøgn på sikt, og vi anbefaler at SLNB innføres ved Oslo Universitetssykehus hos den aktuelle pasientgruppen.