Abstract
Sammendrag
Den norske cannabisdebatten
Dagens skadeforståelser - morgendagens skadereduksjon
Av: Anja Haug
Veileder: Liv Finstad
Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, høst 2012
Basert på en serie ekspertintervjuer og oppfølgende litteraturstudier, foretar denne masteroppgaven en grundig analyse av den norske cannabisdebatten; av argumentene som føres, av rusmiddelet som diskuteres og av politikken som styrer det hele. Utgangspunktet for analysen og oppgavens overordnete problemstilling er Hvilke cannabisrelaterte skaderisikoer kommer til uttrykk i dagens norske cannabisdebatt, og vil disse skadene kunne reduseres av en mindre repressiv cannabispolitikk?
Del 1 avklarer og eksemplifiserer begrepene kriminalisering, nedkriminalisering, avkriminalisering og legalisering, og presenterer en oversikt over de 24 argumentene jeg identifiserte som hovedinnspillene i debatten.
Analysene av mine seks intervjuer (med eksperter på cannabisdebatt og rusmiddelpolitikk), avdekket at både cannabisbruken og selve cannabisforbudet forbindes med skaderisiko, av individuell så vel som kollektiv art. Mitt utvalg la særlig vekt på 1) at misbruks-/avhengighetsfaren gjør cannabisbruk skadelig - både på individuelt og kollektivt plan - og på at kontrollskadene forårsaket av forbudspolitikken i særlig grad skader 2) kollektivet gjennom finansiell styrking av kriminelle miljøer og 3) individet ved å straffe, utstøte og stigmatisere cannabisbrukere.
Oppgaven undersøker videre hvordan argumentene kan sies å representere ulike skadeforståelser, eller ulike perspektiver på debatten, og dermed ulik forståelse av hva slags skader som kan eller bør reduseres og hva en eventuell liberalisering av forbudet konkret burde ta sikte på.
I oppgavens del 2 behandles spørsmålet Bør cannabis liberaliseres? ved å undersøke om forbudet er hensiktsmessig, i tillegg til å drøfte påstanden om at liberalisering vil medføre økning i bruk. Hensiktsmessigheten bestemmes ved å stille det jeg avdekket som kontrollskader av forbudspolitikken, opp mot begrunnelsene for forbudet. Mine analyser og tolkninger av debatten peker mot at forbud trolig ikke er den mest hensiktsmessige måten å regulere cannabis på. I tillegg fant jeg få holdepunkter til støtte for påstanden om at liberalisering vil medføre en betydelig økning i bruk, utbredelse eller misbruksrelaterte skader.
Del 3 tar for seg hvilke ulike reguleringsmodeller som diskuteres i debatten, og undersøker om disse identifiserbare formene for liberalisering (av henholdsvis straffbarhetsgrad, håndhevelsespolitikk eller praktisk tilgjengelighet) vil kunne virke inn på de ulike skaderisikoene mitt utvalg forbandt med cannabisbruk eller dagens forbudspolitikk. Alle løsningene som behandles har slik jeg tolker det potensial for å kunne redusere mange av skadene forbundet med cannabis, men i de fleste tilfellene vil i det samme andre typer effekter, som også kan regnes som skadelige, samtidig kunne øke.
Den oppsummerende tolkningen av mitt datamateriale og den norske cannabisdebatten konkluderer med tre momenter som kan tenkes å ville kunne bidra positivt til å oppfylle oppgavens uttalte målsetning, som er å klargjøre cannabisdebatten, i tillegg til å kunne redusere skadeomfanget forbundet med cannabis dersom det inkorporeres i en fremtidig politikk: 1) Å differensiere narkotikabegrepet og adskille cannabis fra andre tyngre og farligere stoffer, 2) Å erstatte målet om ”et narkotikafritt samfunn” og kravet om absolutt rusfrihet med mer realistiske mål og mer nyanserte begreper som egner seg bedre til å motvirke skadelig misbruk og skader av bruk, samt 3) Å ta sikte mot å normalisere ikke-problematisk bruk i den hensikt å bedre kunne forebygge, behandle og motvirke skader når de oppstår eller der vi vet det er forhøyet risiko for at de vil kunne oppstå.