Abstract
Sammendrag
Jezidier er Kurdistans misforståtte minoritetsgruppe. De har blitt beskyldt for å være djevledyrkere både av av andre kurdere og av orientalister (jeg forklarer begrepet orientalisme senere i oppgaven). Jezidier selv er gjerne stolte av sin religion, og mange ønsker å bevise for personer fra andre religiøse grupper at de tar feil av dem.
På grunn av gjensidige fordommer kan interreligiøse relasjoner være nokså anstrengte. Foruten at jezidier blir sett på som djevledyrkere, blir de også beskrevet som urene og uvitende. Noen jezidier kunne fortelle meg at de var venner med muslimer og kristne, mens andre var mistenksomme mot dem og valgte å distansere seg mest mulig. Økt samhandling gjennom universitetsstudier førte i noen tilfeller til mindre fordommer.
Jezidier ønsker gjerne å bli akseptert av majoritetsbefolkningen, men de er samtidig opptatt av å bevare sin egen tradisjon. Samholdet innad i gruppen er svært viktig og ritualer er en arena for backstage der de kan være helt seg selv. Jezidier er endogame, og dette tabuet er med på å sørge for opprettholdelse av grenser mellom religiøse grupper.
Etnisk identitet blir påvirket av interreligiøse relasjoner (og omvendt). Etnisitet er som kjent flytende og forandrer seg over tid, og flere minoritetsgrupper i kurdiske områder har i de senere årene begynt å se på seg selv som egne etniske grupper. Jezider flest ser på seg selv som kurdere og understreker at de har den opprinnelige kurdiske religionen. Noen få jezidier velger å distansere seg fra muslimske kurdere og ser på seg selv som etniske jezidier, men ingen av mine informanter var av denne oppfattningen. Det var imidlertid noen som mente jezidiene opprinnelig var en etnisk gruppe og at kurdisk etnisitet egentlig hadde vært jezidisk etnisitet. Mange jezidier velger også å distansere seg fysisk ved å bosette seg i Vesten.