Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:46:21Z
dc.date.available2013-03-12T09:46:21Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-11-07en_US
dc.identifier.citationHegerstrøm, Eline. Sema - fra religiøst ritual til folkedans og tilbake igjen. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/34417
dc.description.abstractSufimesteren Mevlana Rumi ble født i 1207 i Balkh i Persia, men utvandret sammen med familien til Konya i 1212. Ved farens død overtok Mevlana rollen som religiøs læremester. Mevlana skrev flere poetiske verker, hvorav Mesnevi er det mest kjente. Her uttrykte han sin filosofi om kjærlighet, respekt og toleranse basert på islam. Etter hans død 17.desember 1273, ble Mevlanas mausoleum bygget og det ble senteret for mevleviordenen. Mevlana var aldri leder for noen orden, men hans etterfølgere samlet seg for å søke opplysning gjennom filosofi og mystisk kjærlighet. Mevleviordenen spredte seg over hele riket og utover dets grenser. På 1400- tallet utviklet mevleviene sema til et formalisert ritual av koreograferte bevegelser. To år etter etableringen av den tyrkiske republikken i 1923, ble sufiordenene ulovlige fordi de religiøse ledernes makt truet den nyopprettede staten. Da Mevlanas mausoleum i Konya gjenåpnet i 1926, var det som et museum. De religiøse ritualene måtte nå utføres i det skjulte. I 1953 startet Konyas ordfører og noen mevlevidervisjer årlige semaforestillinger under navnet Mevlanafestivalen. Festivalen skulle ikke være religiøs, men feire den store poeten Mevlana. Sema ble del av UNESCOs verdensarv i 2005. I denne oppgaven forklarer jeg hvordan semaritualet har gått fra å være et religiøst ritual til å bli ulovlig, før det gjenoppsto som folkedans og turistattraksjon som del av landets markedsføring av egen kultur og tradisjon. Jeg ser på hvordan museer har blitt brukt i nasjonsbyggingen, lovgivningens effekt og hvordan Mevlana preger Tyrkia i dag. I Tyrkia ble jeg møtt av kontrasterende diskurser. Staten fremstiller mevleviordenen som historisk, at det er folklore, og at det finnes få mevleviaktiviteter utover semaforestillingene. Det finnes også beundrere av Mevlana som ikke anerkjenner verken sjeiker eller sema, men som mener lesing og tolking av Mesnevi i lys av Koranen gir den beste innsikten. Kultur- og utdanningssentre, derimot, etterlever ofte Mevlanas tradisjoner etter beste evne. Der er man velkommen dersom man helhjertet går inn for å leve som en mevlevidervisj. Til slutt har vi arrangørene av semaforestillingene som gjerne vil gi turister en autentisk opplevelse. Definisjoner er et nøkkelord i besvarelsen av min problemstilling om hvordan mevlevienes semaritual kan være en turistattraksjon støttet av den tyrkiske staten når mevleviordenen er ulovlig i samme land. Gjennom oppgaven viser jeg hvordan lovgivning kan påvirke måten kulturelle tradisjoner utøves, vedlikeholdes og omtales på. En annen viktig innsikt er hvordan kommodifisering av kultur og tradisjoner ikke trenger å bety deres undergang, i dette tilfellet har det tvert om vært en del av redningen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSema - fra religiøst ritual til folkedans og tilbake igjen : en sosialantropologisk studie av Mevlana Rumis påvirkning i dagens Tyrkiaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-01-25en_US
dc.creator.authorHegerstrøm, Elineen_US
dc.subject.nsiVDP::250en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hegerstrøm, Eline&rft.title=Sema - fra religiøst ritual til folkedans og tilbake igjen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-33114en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo171840en_US
dc.contributor.supervisorArve Sørumen_US
dc.identifier.bibsys130391247en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34417/2/Hegerstrxm-xMaster.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata