Sammendrag
Medialiseringen av politikken har ført til at mediene har fått mer makt i samspillet mellom media og politikk. Det medfører en endret formidling av politikken. Den politiske logikken, som tar utgangspunkt i hva slags informasjon velgerne behøver, har mistet overtaket til medienes logikk, som blant annet er basert på kommersielle behov og medienes ønske om å underholde. Denne studien tar sikte på å avdekke hvordan dagens medierte formidling av politikken vurderes innad i partiene, og hvordan partiene svarer på utviklingen. Jeg benytter meg både av dybdeintervjuer med kommunikasjonsrådgivere fra de norske partiene, og en kvantitativ spørreundersøkelse blant ansatte i de norske partiene.
Studien viser at det er en utbredt oppfatning i partiene at informasjonen som partiene ønsker å få ut blir fortrengt av underholdningselementer, det politiske spillet og fokus på enkeltpersoner. Mange partiansatte tror ikke at den underholdende dekningen øker velgernes politiske interesse. Ansatte som jobber med kommunikasjon viser seg å være mindre kritiske. Det kan se ut som om kommunikasjonsansatte i større grad enn andre har akseptert medielogikken som en del av den politiske hverdagen. Analysene viser også at alle partiene som er representert på Stortinget i stor utstrekning bruker såkalte medievridningsteknikker for å gjøre sine politiske saker attraktive nok til at de kommer gjennom i mediene. Dette er en klar tilpasning til logikken som ligger bak medienes dekning av politikken. Dette gjøres til tross for at dette går på bekostning av partienes politiske logikk. Jeg finner at dette har sammenheng med en oppfatning i partiene om at det ikke er mulig å unngå å tilpasse seg. Avslutningsvis setter jeg den norske medialiseringsprosessen inn i et større internasjonalt mønster.