Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan de kvinnelige karakterene i Johannes’ hemmelige bok kan leses som litterære virkemidler, basert på tre ulike tekstvitner: BG, NHC II og NHC III. Oppgaven legger vekt på fire kvinnelige karakterer, Barbelo, Epinoia, Sophia og Eva. Oppgaven fokuserer på hvordan karakterene fremstilles i tekstvitnene, og hvilken funksjon de kan ha hatt i teksten. Hovedfokuset for oppgaven er å vise hvordan de kvinnelige karakterene kan ha blitt lest som litterære virkemidler, og hvordan dette blir brukt for å belyse kosmologi og soteriologi. Med litterære virkemidler har jeg valgt å fokusere på metaforer og kontraster. Dette har ført til en lesning av Johannes’ hemmelige bok med stor vekt på språk, både på enkeltord og språklige referanser. Målet med oppgaven er å åpne for ulike lesninger av JHB, ved å peke på likheter og ulikheter mellom de tre tekstvitnene.