Abstract
Frafall i videregående opplæring er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor og konsekvensene er store for individ, grupper og nasjonen som helhet. Selv om statistikkene som publiseres er noe ulike, er det omtrent 30 prosent av elevene som faller fra opplæringen.
Formålet med oppgaven er å slå et slag for samfunnsfagslæreren, at vi kan endre ting i klasserommet, gjennom undervisningen. For å besvare problemstillingen om læreren kan bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom undervisningen i samfunnsfag, er det gjennomført sju intervjuer med to rektorer, tre ungdomsskolelærere og to videregåendelærere. Informantene har bidratt med mange interessante tanker og meninger som er blitt drøftet i lys av foreliggende teori om didaktisk fantasi, motivasjon og relasjonen mellom lærer og elev.
Årsakene til frafall er mange og ligger på ulike nivå, både individ, gruppe og samfunn, og det er mange tiltak som har blitt gjennomført eller blir gjennomført. Vi vil ikke kunne se de langsiktige konsekvensene av denne satsingen før om flere år. Likevel viser det seg at frafall er noe en kan gjøre noe med, men om det er på grunn av den generelle økte fokuseringen eller de konkrete tiltakene er vanskelig å avgjøre.
Tanker om den gode læreren, didaktisk fantasi, elevenes motivasjon og relasjon mellom lærer-elev henger tett sammen og påvirker hverandre. Alle informantene mener læreren kan gjøre en forskjell gjennom undervisningen i samfunnsfag, men de skiller seg fra hverandre i hvor stor grad de mener læreren kan gjøre dette alene. Noen mener samfunnsfagslæreren utgjør den store forskjellen – at den kompetente pedagog med variert undervisning og gode relasjoner til elevene skaper motivasjon og får elevene til å føle at skolen er et viktig sted å være, og lære. Ander mener at summen av enkeltlærere i større grad er viktig. Men flere av informantene påpeker at det ikke bare er læreren som må gjøre en innsats, dette krever mer fra mange hold. Gjennom undervisningen i samfunnsfag har læreren mulighet til å skape engasjement hos elevene, med gode relasjoner til elevene vil flere trives på skolen, ved didaktisk fantasi vil undervisningen bli mer spennende og elevene ha mulighet til å lære på ulike måter.