Sammendrag
Formål: Hensikten med studien var å belyse hvordan intensivsykepleiere argumenterer frem sin deltakelse i det tverrfaglige teamet der begrensning av livsforlengende behandling diskuteres.
Teoretisk forankring; Studien er forankret i en sosialkonstruktivistisk vitenskapsforståelse og en analyse der begrepet subjektposisjoner brukes for å belyse intensivsykepleiere posisjoneringer i den tverrfaglige beslutningsprosessen.
Metode: Fokusgrupper med ni intensivsykepleiere fra en intensivavdeling ved et sykehus i Norge ble brukt for å fremskaffe tekstdata for analyse. Tema for refleksjonsoppgaven var forståelse og gjennomføring av fokusgruppe innenfor en studie med et sosialkonstruktivistisk perspektiv.
Resultater: I intensivsykepleiernes fortellinger kunne man se en dominerende forståelse av legen som ansvarlig beslutningstaker konstruert av forståelsen om legenes juridiske ansvar og overlegne medisinske kunnskap. Når intensivsykepleierne posisjonerte seg og ble posisjonert i forhold til og forskjellig fra legene, inntok de "tradisjonelle" sykepleierposisjoner i den tverrfaglige beslutningsprosessen der de bidro med informasjon eller stilte spørsmål og var sjelden i posisjoner der deres meninger omkring en endelig avgjørelse ble uttrykt eller etterspurt eksplisitt. Posisjoner tilgjengelige når intensivsykepleierne identifiserte seg og ble identifisert som tverrfaglig teammedlem, ble også andre posisjoner tilgjengelige; posisjoner der de utrykte og argumenterte sine synspunkter i informasjonsmøter med pasient og pårørende og i kollegiale diskusjoner i det tverrfaglige teamet.
Konklusjon: Funnene i denne studien må forstås i forhold til den spesifikke intensivavdelingen og fokusgruppene samtalene ble gjennomført i og bidrar med et perspektiv av mange mulige på intensivsykepleiernes deltakelse i tverrfaglige beslutningsprosesser. Funnene kan bidra som refleksjonsgrunnlag og diskusjoner rundt hvordan profesjonsidentitet skaper muligheter og begrensninger for intensivsykepleiernes posisjoneringer i det tverrfaglige teamet.
Purpose: The aim of this study is to explore how intensive care nurses position themselves as actors in the interdisciplinary decision making process where life sustaining treatments are discussed.
Theoretical framework: The study is framed within a social constructionist perspective where the concept of subject position is used to examine the intensive care nurses positioning in the interdisciplinary decision making process.
Method: Two focus groups with a total of nine intensive care nurses from a general Intensive Care Unit at a Norwegian hospital were used to produce text data for analysis.
The second part of this thesis describes my analysis of the methodologies used in conducting a focus group within a social constructivist perspective.
Results: In the intensive care nurses' accounts there was an overall understanding of the end of life decisions making process to be the responsibility of the physicians argued by the physicians' legal responsibility and their superior medical knowledge. When the intensive care nurses constructed themselves in relation to and different from the physicians, the available positions were those of the traditional nurse-physician relationship; the intensive care nurse as information provider and question-poser in the interdisciplinary discussions. When the intensive care nurses were constructed and constructed themselves primarily as interdisciplinary team members, they assumed positions as collaborating team members offering and arguing opinions as participating team member in family meetings and discussions in end of life decision-making processes.
Conclusion: The findings of this study must be understood in the context of this particular intensive care unit and the focus groups. The findings produced by this analysis and perspective offers one understanding and can serve as basis for reflection concerning interdisciplinary collaboration and how professional identity creates a framework of possibilities and limitations for collaborative interdisciplinary teamwork.