Abstract
Etter Sovjetunionens fall var det spådd en økning av politisk islam og religiøs radikalisme i både Kaukasus og Sentral-Asia. Ettersom Aserbajdsjan ble ansett til å være den mest sekulariserte av de post-sovjettiske republikkene, til tross for at majoritetsbefolkningen er muslimsk, ble det ikke disse faktorene sett på som en politisk fare. Aserbajdsjanere hadde ikke på noe tidligere tidspunkt vist noen interesse for islam i allmennhet og heller ikke overfor muslimsk opposisjon eller radikalisme.
Men avhengig islam, også kalt parallell islam, utviklet seg allerede under Sovjetunionen, på grunn av den kommunistiske religionspolitikken som tvang troende muslimer til å praktisere islam i hemmelighet. Det vil si at det var en god del uavhengige religiøse samfunn som allerede eksisterte på tidspunktet for Sovjetunionens oppløsning. Dette utelukker allikevel ikke at det faktum at det i Aserbajdsjan, etter kommunismen, har forekommet en økning av både uavhengig Sunni-islam og uavhengig Sjia-islam. Denne oppgaven tar for seg utviklingen av uavhenig islam i post-sovjetiske Aserbajdsjan, og hvorvidt utviklingen av en uavhengig form for islam utgjør en trussel overfor det sekulære aserbajdsjanske styret.