Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-14T11:54:06Z
dc.date.available2013-03-14T11:54:06Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-07en_US
dc.identifier.citationValli, Vegard. Energisupermakten og EU. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/33976
dc.description.abstractRussland er en supermakts etterfølgerstat, og har bestrebet seg siden Sovjetunionens fall på å rettferdiggjøre og søke anerkjennelse som en moderne stormakt. Stormaktsstatus innebærer oppfyllelse av andre samtidige stormakters subjektive kriterier, og basert på en moralsk vurdering eller vurdering av det politiske styresettet har ikke Russland oppfylt de kriterier Vesten har satt for storhet. Det er i den forbindelse denne oppgaven tar for seg Russland begrepsmessig kategorisert som energisupermakt, hvor objektive kriterier ligger til grunn for vurdering av storhet. Statskontrollerte Gazprom er i dag verdens nest største energiselskap etter ExxonMobil og er samtidig Russlands mest dynamiske utenrikspolitiske verktøy. Forbindelsene mellom selskapets toppledelse og Russlands politiske lederskap er nære både på det personlige og formelle plan. I kraft av å være verdens største energieksportør har Russlands internasjonale betydning økt under president Vladimir Putins lederskap og energimakten er forestilt å skulle gi politiske fordeler. EU har stor politisk betydning for Russland ved at det gis landspesifikke avtaler og oppmerksomhet fra den multilaterale strukturen som helhet. Dette skaper en forestilling om anerkjennelse av Russlands stormakt. EU er Russlands største handelspartner, mens Russland besørger drøyt en fjerdedel av EUs gasstilførsel, noe som medfører gjensidig avhengighet i energirelasjonene. Disse relasjonene føres utelukkende på bilateralt nivå, som er Russlands foretrukne tilnærming til internasjonale relasjoner. Denne håndteringen bidrar til å undergrave konsensus om EUs energipolitikk, men er samtidig i særdeleshet Tysklands foretrukne tilnærming til internasjonal energipolitiske relasjoner. Det Russland Putin overlater til sin etterfølger Dmitrij Medvedev i mai 2008 er vår tids energisupermakt. Den har evnen og midlene til å sette makt bak sine internasjonale interesser. Denne oppgaven skal derfor gi et bilde av hvordan russisk utenrikspolitikk føres og Russlands energipolitiske relasjoner med EU.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleEnergisupermakten og EU : Russlands jakt på anerkjennelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-09-10en_US
dc.creator.authorValli, Vegarden_US
dc.subject.nsiVDP::000en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Valli, Vegard&rft.title=Energisupermakten og EU&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19954en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo74563en_US
dc.contributor.supervisorIver B. Neumannen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/33976/3/Master_Vegard_Valli.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata