Abstract
Russland har siden Putins presidentperiode ført en politikk med sikte på å gjenopprette Russlands stormaktsstatus og innordne de tidligere sovjetrepublikkene i sin interessesfære. En viktig del av strategien har vært å bruke økonomiske virkemidler for å nå utenrikspolitiske mål, blant annet gjennom økt tilstedeværelse av russiske selskaper i land i det tidligere Sovjetunionen. Dette har av Bobo Lo blitt kalt for økonomifiseringen av russisk utenrikspolitikk. Det viktigste virkemiddelet har vært de tidligere sovjetrepublikkenes energiavhengighet av Russland.
Denne oppgaven analyserer Aserbajdsjans respons på økonomifiseringstrenden i russisk utenrikspolitikk, og argumenterer for at Aserbajdsjan har fulgt en strategi som har bidratt til å styrke Aserbajdsjans uavhengige posisjon i forhold til Russland. Den viktigste faktoren som har muliggjort dette er Aserbajdsjans energiuavhengighet av Russland, som har fratatt Russland dets viktigste sanksjonsmulighet. Petroleumsressursene genererer store inntekter som gjør Aserbajdsjan mindre sårbart for økonomiske sanksjoner fra Russland. Videre har rørledningspolitikk vært avgjørende for Aserbajdsjans energiuavhengighet, idet byggingen av BTC-rørledningen for olje og South Caucasus Pipeline for gass, har fravristet Russland dets rørledningsmonopol.
Aserbajdsjans utenrikspolitiske handlingsrom i forhold til Russland finnes innenfor rammene av et sett med handlingsbetingelser som er gitt av Russlands oppførsel mot andre tidligere sovjetrepublikker. Oppgaven inneholder derfor en gjennomgang av handlingsforløpet i Russlands feide med Georgia i 2006, og sammenligner Georgias og Aserbajdsjans svært ulike strategier i forhold til Russland.
Analysen av betydningen av økonomiske forhold for Aserbajdsjans Russlandsstrategi baserer seg på en dybdestudie av to russiske selskaper i energisektoren i Aserbajdsjan: Oljeselskapet Lukoil som var i Aserbajdsjan fra 1994 til 2002, og energiselskapet RAO UES som har forsøkt å overta energidistribusjonen på Absheron-halvøya. Disse selskapene er valgt ut på grunn av deres nære tilknytning til den russiske stat, og deres kjente vilje til å la seg bruke som redskaper for russisk utenrikspolitikk. Gjennom dybdeintervjuer som ble gjort med eliteaktører i Baku i desember 2006 vises den aserbajdsjanske sammenblandingen av økonomi og politikk, og den politiske betydning som tillegges økonomisk aktivitet i landet. Slik gis et innblikk i forbindelsen mellom utenrikspolitikk og økonomi i Aserbajdsjans utenrikspolitiske diskurs.