Abstract
Den 9. mai markerer Russland Seiersdagen, da Sovjetunionen vant over Hitler-Tyskland, og reddet Europa fra fascismen. Dagen markeres også andre steder i det post-sovjetiske territoriet, deriblant i Latvia og Estland. Men i disse landene, hvor ”russerne” utgjør store minoriteter, er majoriteten av befolkningen av den oppfatning at den tyske okkupasjonen ble erstattet av en (andre) sovjetisk okkupasjon. Estland og Latvias krigshistorie er vanskelig, fordi både frivillige og soldater utskrevet med tvang deltok på begge sider av krigen, og ofte kjempet mot hverandre. Krigsfortellingene har også vært formørket av Nazi-Tysklands og Sovjetunionens propagandakampanjer, som fra hver sin kant delte verden opp i to enkle leire av fiender og allierte, henholdsvis jøde-bolsjeviker og fascister.
I denne oppgaven ser jeg på hvordan minnet om den andre verdenskrig har blitt ivaretatt blant den russiske minoriteten i Latvia, sammenlignet med hvordan det har blitt ivaretatt i Russland. Dette har jeg gjort ved å lese tre latvisk-russiske aviser opp mot tre russiske aviser, i deres dekning av to begivenheter hvor en russisk-patriotisk versjon av historien er kommet i konflikt med en baltisk-patriotisk versjon: Bronsenatten, store opptøyer i forbindelse med flyttingen av et sovjetisk krigsminnemerke i Tallinn, og Legionærdagen, en årlig markering til minne om soldatene fra Den latviske legion, en avdeling av Waffen SS.
Siden den sovjetiske okkupasjonen av Latvia og Estland er sett som illegitim, ble de fortrinnsvis russiskspråklige sovjetiske migrantene forstått som okkupanter, og fikk ikke automatisk rett på statsborgerskap i de nye republikkene. Til tross for en del hindre, har det store flertallet likevel valgt å bli i landene. Siden krigen har vært et stadig tilbakevendende tema de baltisk-russiske relasjonene, og siden russiske myndigheter i senere år synes å ha lagt mer vekt på både Den store fedrelandskrigen og forestillingen om en russisk diaspora, er det av interesse å se om, og eventuelt hvordan, minnet om krigen har forandret seg blant minoriteten i disse landene, hvor det til stadighet har blitt konfrontert. I oppgaven argumenterer jeg for at den latvisk-russiske dekningen så absolutt har forandret seg, og har blitt om ikke latvisk, så mer fremmed for Russlands synspunkter. Dette har kommet til uttrykk ved en mer differensierende dekning, hvor det enkle formularet latvier/ester = nazist har blitt oppløst, uten at de passivt har gjengitt skillet mellom de russiske avisene. Også de russiske avisene har gitt uttrykk for at de baltiske russerne er annerledes enn russerne i Russland.