Identitetskrise i Sandžak? : en kvalitativ studie av identitet blant slaviske muslimer i serbiske Sandžak

Abstract

Oppgaven handler om identitet blant slaviske muslimer i serbisk-montenegrinske regionen Sandžak. Jeg har tatt sikte på å analysere og forklare identiteten til et utvalg studenter i den største Sandžak-byen på serbisk side, Novi Pazar, og å drøfte identiteten ut fra teorier om nasjonal identitet og regional identitet. Bakgrunnen for valget av temaet, var å kunne gi og få ytterligere forståelse av Sandžak-regionen siden dette er et lite studert område som jeg mener burde hatt mer fokus. Området grenser til Bosnia i vest og Kosovo i øst, og har en slaviskmuslimsk majoritet. Sandžak er i dag en del av både den serbiske og montenegrinske staten, hvorav seks kommuner tilhører Serbia og fem tilhører Montenegro. Det er nettopp denne situasjonen med en muslimsk majoritet i en serbisk-montenegrinsk region som er interessant. Hvordan påvirker plasseringen av regionen muslimenes identitetsoppfatning?

Studiet er basert på kvalitativ forskningsmetode med 10 informanter fra to universiteter i Novi Pazar. Analysen består av å se på tre identitetsmarkører: språklig identitet, religiøs identitet og regional identitet, for så å drøfte de to første i forhold til modernistisk og etnosymbolistisk nasjonsteori, og den siste i forhold til teori om regional identitet. Hensikten med denne strukturen er å nyansert se hva muslimene i Sandžaks identitet består av, og hva som er med og former deres identitet. Analysen viste at identitet både er et individuelt og kollektivt fenomen – studentene hadde egne oppfatninger om språk, religion og region, men man kunne også se klare likhetstrekk og mønstre mellom de ulike svarene. Bosnjak var det flertallet oppfattet som sin nasjonale identitet, men denne identitetsoppfatningen var likevel basert på til dels veldig ulike svar. For noen kunne man også se en slags dobbel identitet hvor man kanskje følte en viss tilhørighet til Serbia og serbisk kultur, mens man i et annet svar oppgav at man følte seg som bosnjak og følte mest følelsesmessig tilknytning til Bosnia og Tyrkia. Det er blant annet disse nyansene denne oppgaven har forsøkt å vise et bilde av.