• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det odontologiske fakultet
  • Det odontologiske fakultet
  • View Item
  •   Home
  • Det odontologiske fakultet
  • Det odontologiske fakultet
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Sekundære effekter på tenner og fyllingsmaterialer etter erstatning av amalgamfyllinger med andre restaureringsalternativer; en medisinsk metodevurdering

Aresh, Dari Siro; Finnanger, Arne-Henrik
Master thesis
View/Open
ProsjektOdontAreshFinnanger.pdf (288.0Kb)
Year
2007
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21866

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Det odontologiske fakultet [777]
Abstract
Det siste årene har det vært mye medieeksponering rundt amalgamfyllinger, helseplager og eventuell helsegevinst relatert til det å skifte ut gamle amalgamfyllinger. Målet for denne studien var å ved hjelp av medisinsk metodevurdering å gi en systematisk gjennomgang av den vitenskapelig dokumentasjonen som foreligger om hvordan tennenes helse påvirkes av utskifting av amalgamfyllinger med andre restaureringsalternativer. Etter litteratursøket ble det laget en litteraturoversikt og det ble foretatt kritisk granskning av enkeltstudiene hvor studiene ble sortert etter kvalitet og studiedesign. Til slutt ble det utført en syntese dokumentasjonen som var av tilfredsstillende kvalitet.

Etter syntese av litteraturen kunne man konkludere med at amalgam er et materiale godt egnet i molarer, det er holdbart og økonomisk, det har gode fysiske og kjemiske egenskaper, er et godt alternativ til kroneterapi, men anbefales ikke i premolarer. Kompositter kan trolig trygt benyttes på posteriore flater med tyggetrykk. Kompositt har kortere forventet funksjonstid enn amalgam, men fungerer godt i sin levetid og er ikke mer beheftet med endodontiske komplikasjoner enn amalgam i kaviteter der det er god avstand til pulpa. Resinmodifiserte glassionomersementer er trolig et godt alternativ til amalgamfyllinger i posteriore tenner hos kariesaktive pasienter, men her mangler det fremdeles viktig dokumentasjon. Det lave antallet kliniske studier av høy kvalitet som er identifisert, gjør det vanskelig å trekke absolutte konklusjoner om fyllingmaterialers funksjonstid i kaviteter preparert for amalgam. Flere randomiserte studier er nødvendig før man kan si noe sikkert om hva som er best egnet i slike kaviteter.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login

Statistics

View Usage Statistics
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy