Abstract
Sammendrag
Denne spesialoppgaven innenfor praktisk teologi fokuserer på sjelesorgsamtalen og prestens rolleforståelse. Med utgangspunkt i to metodiske tilnærminger som kan brukes av presten i profesjonelle samtaler blir disse undersøkt og drøftet opp mot en sjelesorgs- og rolleforståelse. Den psykodynamiske tradisjon har hatt dominerende innflytelse på sjelesorgen på begge disse områdene. Dette ønsker jeg å undersøke ved å kaste lys på den psykodynamiske tradisjon og metode, samt vise hvordan sjelsorgen har endret seg som følge av dette. Den andre tilnærmingen som undersøkes, den språksystemiske tilnærming, har vært under utvikling de siste 30 årene og brukes mye i familieterapi og veiledning. Representanter for denne har rettet kritikk mot den psykodynamiske tradisjon og hevder at dets vitenskapelige grunnlag blir for entydig i møte med mennesket. På bakgrunn av dette har de utviklet en tilnærming som er mer opptatt av kulturelle forbindelser og hvordan språket konstruerer menneskets virkelighet. Jeg beskriver den språksystemiske tilnærming ved å se på dets grunnlag og metode. I forlengelsen av disse to tilnærmingene vil jeg drøfte disse opp mot en sjelesorgforståelse, med utgangspunkt i samtale, rolleforståelse og menneskesyn. Denne oppgaven er en praktisk teologisk analyse, litteraturanalyse og drøfting. Sentrale spørsmål vil bli:
-Hvilke prinsipielle og praktiske konsekvenser får de ulike tilnærmingene for forståelsen av en sjelesørgerisk samtale?
-Hvordan kommer prestens holdning til Den Andre fram i de to tradisjonene?
-Hvilken av disse tilnærmingene ønsker presten og sjelesorgen å være i dialog med?