Abstract
Masteroppgaven min handler om den serbisk-ortodokse kirkens nasjonalisme, og politiske innblanding de siste årene. Jeg har ønsket å finne ut hvilken plass religion har i den serbiske nasjonalismen som har preget landet de siste 20 årene, og hvordan religionen har fått en ny rolle og makt i samfunnet i Serbia etter kommunismen. Jeg drøfter forholdet mellom nasjonalisme og religion, for å se hvordan de to ideologiene har påvirket hverandre og til dels utnyttet hverandre. I Serbias tilfelle kan den religiøse nasjonalismen sies å ha bidratt med en betydelig legitimering for politikken den serbiske nasjonalismen stod for på 1990-tallet, og selv om det ikke dreide seg om en religionskrig, involverte kirken seg på en negativ måte ved å blant annet hevde retten til territorier som ”historisk” var en del av Serbia. Selv om kirken tok avstand fra krigshandlinger i generelle vendinger, har den ikke tatt avstand fra krigsforbrytere som for eksempel Radovan Kardzic.
Den siste tiden har Serbia fått en mer pro-europeisk regjering, og et EU-medlemsskap kan være nært forestående. Samtidig har Kosovo erklært selvstendighet i februar 2008, og patriarken ligger for døden. Denne utviklingen reflekteres av en makt-kamp innad i den serbisk-ortodokse kirken, hvor sterke nasjonalistiske krefter står mot mer moderate holdninger. Kosovo-myten har kommet i forgrunnen igjen, og serbernes tap mot tyrkerne for over 600 år siden brukes som det sterkeste argumentet til at Kosovo tilhører Serbia.
Jeg presenterer en historisk bakgrunn for oppgaven etter teori-kapittelet om religion og nasjonalisme. Så trekker linjen frem til religionens rolle i samfunnet i dag. Deretter analyserer jeg de viktigste historiske mytene i serbisk nasjonalisme, og ser hvordan de har blitt reaktualisert i moderne tid for å tjene politiske mål. Til slutt ser jeg på hvordan den serbisk-ortodokse nasjonalismen preger økumenikk og religionsdialog på Balkan.