Abstract
Temaet for denne oppgaven er kariskaturstriden i Norge. Kontroversen som utspilte i etterkant av publiseringen av Muhammed-karikaturene i Norge ble av flere, ikke minst blant de som støttet publiseringen, utalt som en religions- eller sivilisasjonskonflikt mellom den vestlige og den islamske sivilisasjon, og det ble vist til Samuel P. Huntingtons artikkel ”The clash of civilization” (1993). Kritikerne av publiseringen hadde likeledes en tendens til å problematisere at dette skulle være tilfellet, og med noe variasjon hellet man heller i retning av å anse Magazinets publisering av tegningene som en provokasjon. Motivene for denne provokasjon ble tolket noe ulikt.
I ettertid lanserte mannen bak publiseringen i Norge, Vebjørn Selbekk, boken Truet av islamister (2006). I en tilsynelatende motsetning til tittelen på boken vies det vel så stor plass til kritikken av regjeringen, i særdeleshet Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Et av Selbekks hovedanliggende i boken ser ut til å være påstanden om å ha blitt gjort til syndebukk av regjeringen i et politisk spill, og hvilke fatale konsekvenser dette fikk både for ham, for utviklingen av karikaturkrisen, men kanskje aller helst de konsekvenser det fikk for ytringsfrihetens kår i Norge. Dette er en påstand generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, støtter i forordet til Selbekks bok. Et annet anliggende ser ut til å være trusselen som rettes mot Europa i form av islams voksende innflytelse, samt det ideologiske etablissementet anti-kristelighet.
På denne bakgrunn har det vært oppgavens problemstilling, gjennomført en kritisk diskursanalyse, å problematisere begrunnelsen for Magazinets publiseringen av Muhammed-karikaturer i Norge, der hensynet til ytringsfriheten var det uttalte argumentet.
Sammenhengen mellom Vebjørn Selbekks offerrolle som selvutnevnt syndebukk og ytringsfrihetens forsvarer vil videre bli problematisert i et bredere samfunnspolitisk perspektiv. Her vil det sentrale spørsmålet være hvorvidt ikke Selbekks iscenesettelse av seg selv som offer henger sammen med en uttalt skepsis mot det sekulære etablissement, og hvilken rolle ytringsfriheten og ”trusselen” fra den muslimske verden spiller i en denne sammenhengen.
Michel Foucault, Pierre Bourdieu, Friedrich Nietzsche og Joel Best er teoretiske hjelpemidler i oppgaven.