Abstract
I denne oppgaven tas det en nærmere titt på trosopplæringsarbeidet i de fire prosjektmenighetene Lommedalen, Hillevåg, Grønland og Hedalen. Dette er fire svært forskjellige menigheter i sør-Norge som alle fire er tildelt prosjektmenighetstatus i forbindelse med trosopplæringsreformen. For å få annledning til å skrive om så mange som fire menigheter innenfor rammene av en spesialoppgave (30 stp), har jeg blitt nødt til å begrense meg til de tiltakene som omfatter aldersgruppen 14-18 år.
Først i oppgaven gis det en relativt kort presentasjon av selve trosopplæringsreformen. Deretter gjøres det et forsøk på å utvikle noen redskaper til å beskrive trosopplæringstiltakene i de fire menighetene, for bedre å kunne sammenligne disse.
Det er i opgaven brukt mye plass på å beskrive de forskjelige tiltakene som arrangeres i de fire menighetene. Både hensikten bak tiltakene og selve gjennomføringen av dem beskrives. Deretter drøftes det hva tiltakene kan føre til(noe som ikke alltid er i tråd med de oppgitte hensiktene), og særlig hva slags kirke ungdommene møter gjennom disse tiltakene.
Etter at prosjektene er beskrevet menighetsvis kommer det en kort sammenligning av tiltakene i de forskjellige prosjektmenighetene. Det viser seg i dette kapittelet av tiltakene i praksis er overraskende like, med tanke på hvor forskjellige menighetene og tankene bak tiltakene er.
Til slutt i oppgaven kommer det en mer utfyllende drøfting av ekklesiologien i tiltakene. Det blir her særlig sett på hvorvidt prosjektene bygger opp en menighetskjerne, en slags kirkeelite, eller om de støtter opp om folkekirken. Denne drøftes ved hjelp av artikler og bøker skrevet av flere kjente ekklesiologer, samt en og annen tanke som stammer fra forfatteren selv. Konklusjonen ønsker jeg ikke å foregripe i dette resymeet...