"Rehte als ob er spræche..." : Nytestamentlige fortolkninger i Mester Eckharts "Von abegescheidenheit"
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
- Kristendomsstudier [39]
Abstract
Mester Eckhart(ca. 1260-1327) omtales som en av kristendommens store mystikere. Han var kjent i sin samtid som en stor predikant og sjelesørger, som talte og skrev om sjelens renhet og enhet med Gud og som ble fordømt av pavekirken for sine kontroversielle teser. Eckhart var dominikaner og en av sin samtids store intellektuelle, arvtager etter ordensbrødrene Albertus Magnus og Thomas Aquinas. I Eckharts prekener og traktater fusjoneres den kristne nyplatonismen med høyskolastikkens spekulasjoner i et stilrent, middelhøytysk språk.Mystikk forbindes gjerne med visjoner og beskrivelser av skjellsettende møter med det guddommelige, slik vi finner hos for eksempel Frans av Assisi. Eckharts mystikk er imidlertid langt mer minimalistisk. Hans språk preges av nyplatonismen og den negative (apofatiske) teologien, hvor Gud beskrives gjennom hva han ikke er. Karakteristikker, bilder og oppfatninger av Gud må, i følge Eckhart, skilles vekk dersom en sann gudserkjennelse skal finne sted. Begrepet abegescheidenheit – ”atskilthet” – er derfor viktig i Eckharts tenkning, og gir navn til en av hans sentrale tekster, traktaten Von abegescheidenheit.
Denne masteroppgaven er en lesning av traktaten Von abegescheideheit. Lesningen tar for seg Eckharts eksegese i denne traktaten – hans utlegninger og fortolkninger av tekster fra Det nye testamente. Oppgaven gir først en historisk introduksjon til Eckhart og hans kontekst, og en generell innføring i Eckharts tenkning i Von abegescheidenheit. Hoveddelen av oppgaven består av nærlesninger av utvalgte passasjer fra traktaten. Her undersøker jeg hvordan Eckhart benytter seg av sitater og fragmenter fra for eksempel Lukasevangeliet eller Paulusbrevene i sin utredning. I noen tilfeller trekker jeg også inn andre mystikere som sammenligningsgrunnlag.
Gjennom oppgavens tre hovedkapitler kommer jeg inn på Eckharts utredninger om temaer som psykologi/sjelslære, kristologi, dydslære og bønn. Eckhart diskuterer disse temaene i forhold til begrepet abegescheidenheit. Jeg viser hvordan nytestamentlige tekster benyttes i Eckharts argumentasjon om atskilthetslæren. Det som preger Eckharts bruk av bibeltekster gjennom traktaten er det jeg kaller en ad hoc-eksegese. I stedet for å støtte seg på tradisjonelle, skolastiske bibelfortolkninger, tvinger Eckhart sine utlegninger i retning av sin egen argumentasjon og atskilthetslære. Dette gir frie og ofte overraskende fortolkninger. Denne eksegetiske stilen preger de fleste bibelfortolkningene i traktaten og diskuteres gjennom oppgaven.
Traktaten Von abegescheidenheit gir gode eksempler på Mester Eckharts radikale tenkning og hans språklige og stilistiske egenskaper. Masteroppgavens fremgangsmåte er en tekstnær tilnærming til Eckharts eksegese. Samtidig ønsker jeg med denne oppgaven å gi et innblikk i Eckharts teologi og den dominikanske mystikken i det før-reformatoriske Tyskland.