Abstract
OPPGAVENS SAMMENDRAG
Denne oppgavens problemstilling er "Hvilke spenninger i medborgerskapsdiskusjonen speiler seg i livsførsel og holdninger blant pakistanske kvinner i Oslo?" For å finne svar på denne problemstillingen har jeg valgt å speile kvinnene i Charles Taylor og Will Kymlickas teori. Taylor og Kymlicka er medborgerskapsforskere som er opptatt av diskusjonen denne oppgaven handler om, men de har ulike utgangspunkt. Taylor mener særrettigheter må tildeles historisk-kulturelle grupper for å kunne verne om deres kulturelle særegenheter. Kymlicka vil inkludere innvandrerne i det allerede eksisterende samfunn, og mener ”polyetniske” rettigheter er en forutsetning for likebehandling.
Feltarbeid ble valgt som metode for å finne svar på oppgavens problemstilling. Jeg var deltakende observatør ved et ”hjelpesenter” i Oslo i 2 ½ mnd, og deretter intervjuet jeg 10 pakistanske kvinner. Materialets funn viser tendenser som at i ekteskapsinstitusjonen er ære- og skam handlingsregulerende faktorer, der kvinnene blir stående i et indre spenn mellom gruppens rigide ramme og egen vilje. Videre funn viser at kvinnene tilhører en gruppe der bosettingsformen er ”ghettoisering”, og det er spenn mellom gruppens tendens til å holde seg for seg selv på den ene siden og det norske samfunn på den andre siden. En annen tendens er at kvinnene er ”late”, de er ikke samfunnsdeltakende gjennom arbeid og utdanning. Kvinnene står i spenn mellom den pakistanske gruppens forventninger om hjemmearbeid og det norske samfunns forventninger om å delta i utearbeid.
Samlet sett viser funnene at hovedspenningene går mellom livsformer som kan knyttes til liberalistiske og kommunitaristiske medborgerskapsmodeller, og det er et spenn mellom første og andregenerasjonskvinnene.