Abstract
Tema: Kjønnsmakt i omsorgssektoren.
Helse- og sosialsektoren er en kvinnearbeidsplass. Innenfor denne sektoren finnes det mange kvinnelige mellomledere, men færre i toppledelsen. Jeg ønsket å avdekke og å finne mulige årsaker til at mellomlederkvinnene forblir i stillingen og om dette kan ha en innvirkning på hennes ønske om å søke seg videre. Jeg ønsket å undersøke om kvinnene støtet på hindringer på grunn av sin kjønnstilhørighet. Dette er hindringer som da mellomlederkvinner møter i motsetning til mellomledermenn, i sin rolle som leder. Jeg har beskrevet dette som ulike former for kjønnsmakt. Mer konkret ønsket jeg å finne ut hvilke erfaringer kvinnelige mellomledere innenfor omsorgssektoren har med ulike former for kjønnsmakt, og i tillegg til hvilke konsekvenser det har for deres rekruttering til topplederstillinger.
Teorigunnlaget:
Målet var å avdekke former for kjønnsmakt både på et kulturelt, samfunnsmessig og på et organisatorisk nivå. Hensikten med dette var å gå fra det generelle til det spesifikke. Fra å beskrive alle kvinners posisjon i verden, til hindringer kvinner møter i deres vei til lederstillinger og til sist å fokusere på mellomlederkvinners rolle i omsorgssektoren. På det kulturelle nivået benyttet jeg Bourdieu sin teori om Den maskuline dominans (2000). Her er maktforholdet mellom kjønnene helt sentralt. Denne teorien fungerte som et rammeverk som bidro til å belyse ulikheter og hierarkisering mellom de to kjønn. Innenfor dette nivået tok jeg i tillegg med noe språkteori. På samfunnsnivå har jeg benyttet Alvesson og Due Billing (1997) sine to perspektiver: det like muligheter perspektivet og alternative verdier perspektivet (*). For å konkretisere ytterligere har jeg tatt med teori som omfatter empiriske baserte undersøkelser foretatt av andre forskere innenfor helse- og omsorgssektoren. Her har blant annet Solberg (1998) sin bok Ledelse på kvinners vis? Kvinnelig lederskap i omsorgssektoren vært sentral. Disse ulike teoriene har da blitt benyttet som et analyseredskap for min innsamlede empiri.
Metode:
Jeg benyttet den kvalitative metoden, ved å utføre ustrukturerte intervjuer av fire kvinner ansatt innenfor helse- og sosialsektoren. De har alle stillinger som kan betegnes som mellomlederstillinger. Jeg har ikke intervjuet mellomledermenn, dette oppdaget jeg ble en svakhet ved oppgaven. Ved å intervjue mellomledermenn hadde jeg fått mulighet til å se på eventuelle forskjeller og ulikheter i forventninger fra deres under- og overordnede.
Problemstillingene:
Jeg utarbeidet en hovedproblemstilling og operasjonaliserte denne til to delproblemstillinger.
Den første delproblemstillingen omfattet hvilke kjønnsspesifikke forventninger de under- og overordnede hadde til sin mellomleder. Med denne delproblemstillingen ville jeg undersøke om mellomlederkvinnene ble stilt ovenfor forventinger fordi de er kvinner. Dette kan være forventninger som dreide seg om det å ivareta en form for omsorg eller utøve en morsrolle ovenfor andre ansatte. Dette kan karakteriseres som en form for kjønnsmakt, ved at mellomlederkvinner møter en form for stereotypisering. Den andre delproblemstillingen omfattet hvorfor mellomlederkvinnene hadde søkt seg til den stillingen de per i dag hadde og om de i tillegg kunne tenke seg en topplederstilling. Hensikten var å undersøke om resultatet av mellomlederkvinnens sosialisering på lang sikt, har bidratt til at de per i dag ikke er motivert til å søke en topplederstilling. I tillegg ville jeg undersøke om de baserte sitt lederskap på kvinnelige verdier, som de da tenkte var mer forenlig med en mellomlederstilling enn i en topplederstilling.
Oppgavens resultater:
Det kan være indikasjoner på at noen av informantene hadde blitt utsatt for kjønnsmakt i sitt arbeid. Dette viste seg i forhold til to av informantene, som har opplevd og opplever kjønnsspesifikke forventninger, slik som å gi emosjonell og omsorgsfull støtte til sine kvinnelige underordnede. Det var et litt overraskende resultat at slike forventninger kun ble stilt av kvinner og ikke av de underordnede mennene. Det er kun en av informantene som har erfaring med at hennes overordnede har forventet at hun skal ha en kvinnelig atferd, slik som å være tilbakeholden og taus. Ingen av informantene ga uttrykk, gjennom intervjuene, at denne type stereotypisering var så belastende, at det hadde konsekvenser for deres ønske om å søke seg videre.
Det var heller ikke belegg for å hevde at informantenes langtidssosialisering har medført at de per i dag oppfatter seg selv som bærere av bestemte kvinnelige verdier, som harmoniserer bedre med mellomlederrollen fremfor topplederrollen. Mitt inntrykk var at informantene ikke søkte seg videre, fordi de ønsket å jobbe med faget sitt og var redde for at de ville miste dette i en topplederstilling. Jeg tror dette er den sterkeste grunnen for at de ikke søker seg videre.
Samlet sett viser undersøkelsen at det ikke er belegg for å hevde at mellomlederkvinnene blir utsatt for kjønnsmakt i noen nevneverdig grad og at det ikke kan hevdes at dette har noen konsekvenser på deres rekruttering til topplederstillinger. Det som var overraskende, var deres uttalelser om den kvinnelige og mannelige lederstilen. De baserte sitt lederskap på begge lederstilene, men så på den mannlige lederstilen som mer attraktiv enn den kvinnelige. Dette kan betegnes som en prototypisk måte å tenke seg det kvinnelige og mannlige på. Men det kan allikevel gi indikasjoner på at informantene selv bidrar til en videreføring av kjønnsmakt gjennom språket.
Litteratur:
Alvesson, Mats og Due Billing, Yvonne, 1997, Understanding gender and organizations, London.
Billing, Yvonne Due og Mats Alvesson, 1989, Køn, ledelse, organisation. Et studium af tre forskellige organisationer, Danmark, Jurist- og Økonomiforbundets Forlag.
Bourdieu, Pierre, 2000, Den maskuline dominans, Oslo, Pax Forlag A/S.
Storvik, Aagoth Elise, 2000, Mellomledere på karrierens vei. En studie av kvinnelige og mannlige mellomledere i staten, Oslo, Institutt for samfunnsforskning, Rapport nr.5
Solberg Anne Kristine, 1998, Ledelse på kvinners vis? Kvinnelig lederskap i omsorgssektoren, 2. opplag, Oslo, Kommuneforlaget.
(*) Noe av det materiale jeg har benyttet, har jeg hentet fra Storvik (2000) sin avhandling om temaet.