Abstract
I september 2011 åpnet Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ Bait-un-Nasr på Furuset. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan tilstedeværelsen av dette gudshuset har påvirket lokalbeboerne på Furuset. For å få innblikk i hvordan lokalbeboerne opplever tilstedeværelsen av bygget, har jeg utført kvalitative intervjuer med elleve informanter fra ulike trossamfunn lokalisert på Furuset, i tillegg til kommunalt ansatte i Bydel Alna. Trossamfunnene er Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge, Den norske kirke Furuset menighet og Muslim Senter Furuset. For å komme i kontakt med informanter gjennomførte jeg høsten 2010 et religionsvitenskapelig feltarbeid på Furuset.
I oppgaven tar jeg utgangspunkt i informantenes fortellinger om egne tanker og erfaringer knyttet til temaet. Mitt materiale viser en stor variasjon i hvordan de ulike informantene forholder seg til bygget. Mens noen av informantene gir uttrykk for at bygget fremmer deres identifisering med området, gir andre uttrykk for at bygget oppleves som noe fremmed. Et uttrykk for dette er hvordan noen av informantene betegner bygget som en moské, mens andre kaller det et tempel. Flere av informantenes fortellinger om Bait-un-Nasr handler også om informantenes forhold til Furuset. Dermed er samtalene om Bait-un-Nasr også samtaler om stedet hvor bygger lokalisert. Oppgavens analysedel befinner seg således i skjæringspunktet mellom sted og identitet.