Abstract
I august og september 2007 tok demokratiforkjempere, munker, studenter, politiske aktivister
og svært mange burmesere til gatene i Burma for å demonstrere mot det burmesiske militærregimet under demonstrasjonene som kun kort tid etterpå fikk navnet Safranrevolusjonen. Til forskjell fra flere andre regimekritiske demonstrasjoner i Burma så var Safranrevolusjonen knyttet opp til et religionsaspekt ettersom flere tusen munker tok del i demonstrasjonene. Burmas munker skal tradisjonelt ikke ta del i politiske saker, men deres status og historie viser samtidig at munker i den politiske diskursen ikke er noe nytt. Under Safranrevolusjonen og i etterkant foregikk det etter min mening en kamp om hvorvidt landets munker burde være politiske eller apolitiske. De ulike aktørene i diskursen forsøkte således å definere buddhismens betydning. Argumentasjonen for hvorvidt munkene hadde rett til å ta del i den politiske diskursen og Safranrevolusjonen spesielt, stammet ofte fra en buddhistisk diskurs.
Etter demonstrasjonen i 2007 kan man se at det var langt flere enn kun en liten del av landets munker som sto bak opptøyene. Aktivister fra demonstrasjonene i 1998, demokratiforkjempere, folk fra landets politiske opposisjon og flere av Burmas studenter som også har en lang tradisjon for å ta del i burmesisk politikk hovedsakelig som en kritisk stemme mot regimet tok del i Safranrevolusjonen. Til tross for at Safranrevolusjonen har rot i andre regimekritiske og politiske diskurser så har jeg i denne oppgaven sett på hvordan buddhismen har blitt rekonstruert i en politisk diskurs og hvordan politisk endring i Burma har fått en buddhistisk innpakning. Jeg har først og fremst konsentrert meg om hvordan kampen om den rettmessige buddhismen har foregått mellom landets daværende grønnklede militærelite og munkene som tok del i demonstrasjonene.
Jeg har hatt en diskursiv tilnærming til problematikken for å kunne avdekke hvordan burmesisk politikk nærmest er uløselig knyttet til burmesisk buddhisme. Jeg har også tatt et historisk tilbakeblikk på hvordan munkene har vært tilknyttet til landets tidligere monarker, hvordan motstanden mot britene har blitt uttrykk av landets munker og hvordan statsledere har benyttet seg av buddhismen for å oppnå politisk legitimitet i den politiske diskursen helt frem til 2007. Men jeg har slått fast at Burmas munker har et politisk potensial som også var en stor utfordring for regimet i 2007 i og med at de søker sin legitimitet i den samme buddhismen.