Abstract
Masteroppgaven omhandler undersøkelse av historien og verdidokumentene til fire sentrale diakonale institusjoner, for gjennom det å se nærmere på hvilken teologisk forankring og samfunnsforståelse de gir. Det har særlig vært ønskelige å undersøke hvilken plass skapelsesteologien har i institusjonenes verdidokumenter.
Av teoretisk perspektiv har det vært benyttet tekster fra Wingren og Løgstrup. Både Wingren og Løgstrup har en helhetlig forståelse av at verden finnes før kirken – og at dette tas for gitt. Wingren søker sine løsninger på bakgrunn av en innsikt i Luthers teologiske tenkning. Løgstrup legger vekt på den fenomenologiske retning – at livet på jorden hviler på grunnvoller som er oss gitt. Teoretisk makt perspektiver er hentet fra Foucault og Bordieu. Maktperspektiv er trukket inn for om mulig synliggjøre om det kan ligge til grunn makt i de utvalgte diakonale institusjonenes teologi- og samfunns utrykk.
Det er tre forhold som peker seg ut i forhold til teologi- og samfunnsforståelse i de utvalgte diakonale institusjonenes verdidokumenter: Synliggjøring av skapelsesteologisk forståelse i dagens verdidokumenter, kirkelig strukturtilhørighet gir retning for egenarten og institusjonene som del av ideell sektor i samfunnet
De diakonale institusjonene fremstår i dag som ideelle aktører og gjennom det har legitimitet til å levere velferdstjenester til staten. Organiseringen som stiftelser gir mulighet til å fatte raske beslutninger, iverksette tiltak og fritt kunne være ”talerør” inn i samfunnet for sårbare og utsatte grupper. Forankring til Den norske kirke og/eller gudstjenestefellesskap synliggjør strukturtilhørighet og språk som gir egenart. En språkbruk som legger vekt på det allmenne; Gud er i naturen, i mennesket, i livet. Denne språkbruken i de diakonale institusjonene oppfattes å være med å plassere det kristne nærmere folks liv.