Abstract
Problemstillingen min om «læstadianismens framvekst i Nord-Norge, med hovedvekt på Lyngenlæstadiansimen og i sammenheng med andre vekkelser. Er disse vekkelsene sosialt eller religiøst betinget?»
Denne oppgaven handler om hvordan Læstadianismen har utbredt seg og hvordan vekkelsesbevegelser har påvirket det sosiale.
Læstadius var teolog og botaniker i samisk lappland på 1800- tallet, midt i den pietistiske historieforståelsen. Dette førte til at han var påvirket av sin samtid.
Læstadianerbevegelsen har alltid vært sett på som en gammeldags vekkelse, men mange fordommer mot seg. I denne oppgaven prøver jeg å ta et oppgjør med mine fordommer. Vekkelsen ble påvirket av det sosiale. I utgangspunktet var læstadianismen en vekkelse for samer og senere kvener. Disse hadde små eller ingen muligheter til å avansere sin klasse. De ble også utsatt for fornorskning. Dette igjen førte til at vekkelsesbevegelsen ble som en motpol til at samene skulle fornorskes.
Læstadianismen hører med til statskirka og det har den hele tiden skulle gjøre. Som andre vekkelsesbevegelser fikk den dårlige forhold i begynnelsen og ble sett på som om den var opphavet til Kautokeinoopprøret som skjedde på 1800- tallet.
Læstadianismen har spredt seg ut til flere land og plasser etter hvert, og i forkynnelsen til læstadianismen kan man finne igjen flere holdepunkt man også finner igjen i Haugianismen. Vekkelsesbevegelser er gjerne både sosialt og religiøst betinget.
Selv om noe har vært nytt i sin samtid kan dette forandre seg slik at den 100 år etterpå blir sett på som å være en stivnet gammeldags vekkelse. Lyngenlæstadianismen har skilt seg fra de andre fraksjonene og dermed utgått som en egen retning.
Dette har jeg som problemstillingen antydet lagt en del vekt på i oppgaven. Så oppgaven handler om hvordan læstadianismen har forandret seg og hvordan Lyngenretningen er som retning. Utbredelse spiller også en rolle. Igjen vil det vise seg at ting er gjerne mer komplisert enn man tror når man starter skrivingen.
Konservativt og liberalt er ting som går igjen. Dette er fordi retningen er konservativ, men liberal. Jeg ser også på hvordan de holder på det gamle og gjerne sloss mot at modernismen skal komme inn i den menigheten.
Vekkelsene som har vært i Norge har gjerne mange likhetstrekk, men de er også forskjellige. Dette fører til at selv om man lærer om en vekkelse så kan man ikke si at man kan noe om alle. Vekkelsesbevegelsene jeg har lagt vekt på i denne oppgaven var i den pietistiske tradisjonen.