Abstract
Religion omfatter det mest subjektive feltet innen menneskelig adferd. Å ta vare på subjektets egenart er derfor en ytterst viktig del av det å studere religiøse fenomener. Mine observasjoner og mine informanter har derfor vært de viktigste kildene inn i Santo Daimes religiøse univers da det ikke finnes en annen religiøs virkelighet enn den troendes tro.
I denne oppgaven benytter jeg meg av Joseph Campbells teori om monomyten, først lansert gjennom boken The Hero with a thousand faces, fra 1949. Han representerer et ytterpunkt i myte- og ritualforskningen og er kritisert for sin generalisering og manglende respekt for myters egenart. Samtidig har hans komparative studier av myter inspirert forfattere, filmskapere, kunstnere og religionshistorikere til å erkjenne at likhetene mellom myter, legender og folkehistorier er så påfallende, at det vil falle dem naturlig å lete etter essensens opphav. Joseph Campbell tok et stort skritt i retning av å definere strukturenes opprinnelse.
Jeg har valgt å benytte meg av Campbells monomyte, for å bedre kunne forstå ritualene i den afro-brasilianske religionen Santo Daime. Deltakerne benytter seg av sterke hallusinogene stoffer som setter dem i stand til å foreta en reise ut av den virkelighet de kjenner, og inn i fremmede landskap. Jeg har valgt å se deres ritualer og myter i lys av monomyten for å undersøke hvor vidt en ny (1930) religiøs retning kan sies å bygge på monomyten. Jeg mener at jeg, gjennom mitt feltarbeid, har sett at også Santo Daime er bygget på den samme grunnstrukturen, og at ritualene fungerer som en gjenskapelse av myten.
I oppgaven redegjør jeg for monomytens 17 deler slik den er fremstilt av Joseph Campbell. Videre redegjør jeg for mester Irineus mytologiske univers på bakgrunn av mesterens egne tekster, intervjuer med informanter og annen litteratur om Santo Daime.
Oppgavens siste del omhandler ritualene som en gjenskapelse av heltereisen – gitt at denne er å spore i Santo Daime. Etter oppgaven følger et ekskurs, som tar for seg kritikken som er rettet mot fenomenologien og strukturalismen.