Sammendrag
Sammendrag
Dette er en kvalitativ studie, der jeg beskriver arbeidet med å identifisere kompetansebehov ved to demonstrasjonsskoler. Formålet er å forstå hvilke ledelsesstrategier som er virksomme i dette arbeidet. Et sentralt spørsmål er om det kan spores sammenhenger mellom hvordan skolene forstår kompetanse og virksomme ledelsesstrategier.
Fremgangsmåten vil i all hovedsak være eksplorerende og knyttet til å utforske skolenes forståelse av kompetansebegrepet og hva de legger vekt på i arbeidet med å avdekke kompetansebehov.
Min hovedkilde til kunnskap om dette kartleggingsarbeidet er intervjuer med skoleledere ved to videregående skoler som er demonstrasjonsskoler. Dokumenter som lederne sier har vært viktige for identifisering av kompetansebehov, fungerer som bakgrunnsinformasjon i beskrivelsene. I tillegg har jeg brukt skolenes presentasjon av seg selv på egne nettsider på det tidspunktet intervjuene ble gjennomført. Disse kildene knytter jeg an til ledernes utsagn der jeg anser dette som relevant for å belyse problemstillingen.
Materialet er samlet inn gjennom kvalitative, halvstrukturerte intervjuer. Jeg har valgt en slik fremgangsmåte fordi jeg ønsket at intervjudeltakerne skulle reflektere fritt i forhold til utvalgte temaer knyttet til knyttet til arbeidet med å identifisere kompetansebehov. Hovedvekten ligger på intervjudeltakernes utsagn knyttet til kartleggingsprosessen. Hensikten med en slik fenomenologisk tilnærming er å få tak i ledernes subjektive opplevelser.
Jeg finner at prosessen for å identifisere kompetansebehov organiseres på ulike måter ved de to skolene. Skolenes forståelse av kompetansebegrepet kommer til uttrykk i ledernes utsagn om hvordan arbeidet med å identifisere kompetansebehov ved skolene organiseres og ledes.
Hensikten har ikke vært å kategorisere eller sammenlikne skolene, men å utforske ulike forståelser av kompetansebegrepet, for å undersøke om fremtredende forståelser av kompetanse kan ha praktisk betydning for hvordan skoler utvikler en beredskap for å møte utfordringer knyttet til implementering av Kunnskapsløftet og den nasjonale strategien for kompetanseutvikling (UFD 2004: Kompetanse for utvikling 2005-2008).
Ved skolen jeg har valgt å kalle Jupiter vidergående skole, argumenterer jeg for at man ser kompetanse som ressurs. Jupiter har fokus på overordnede mål og prioriterte satsningsområder. Kompetanse forstås som en ressurs for å nå mål. Skolens ledelsesstrategi er preget av systemavhengig strategitenkning. Jupiters ledelsesstrategi er i samsvar med og ivaretar skolens samfunnsansvar og samfunnsinteresser. Skolen er opptatt av å forstå og implementere læreplanen og å gi den nasjonale kompetansestrategien lokal forankring.
Ved skolen jeg har kalt Uranus videregående skole, ser man kompetanse som redskap man anvender i handling. Ledelsesstrategien ved skolen er basert på tilpasning til omgivelsene for å oppnå resultater. Strategien er basert på handling rettet mot å oppnå oppnå gode løsninger. Men Uranus videregående skole har også tydelige innslag av prosessorientering. Dette er i samsvar med en ledelsesstrategi der formålet er å utvikle av en læringskultur. Jeg har argumentert for at Uranus’ kompetansesyn og ledelsesstrategi er forankret mellom perspektivene evolusjon og prosess- og læring..
Resultatet av denne studien antyder at ulike forståelser av kompetansebegrepet kan ha praktisk betydning for hvordan skoler utvikler en beredskap for å møte utfordringer knyttet til implementering av Kunnskapsløftet. På den måten antyder jeg at ulike forståelser av kompetansebegrepet kan implisere ulike ledelsesstrategier.