Abstract
1. Problemstilling:
Hvordan opplever voksne pasienter i poliklinikk i psykisk helsevern at de medvirker i behandlingen, og hvordan legges det til rette for brukermedvirkning?
Hvilke konsekvenser får brukermedvirkning for hjelperrollen, og hvordan kan brukermedvirkning læres i en behandlingsrelasjon?
Teoribakgrunn:
- Hjelp på egne premisser. Om brukermedvirkning i velferdssektoren. R. Rønning og L.Solheim 2003
- Makt og bemyndigelse. Om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. I.Stang 2001, 2003.
- Fra normalisering til empowerment. O.P. Askheim 2005
- Empowerment på dansk. M.L.Andersen, P.N.Brok og H.Mathiasen 2000
- Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. C.Wadel 1997
- Læring i lærende organisasjoner. C.Wadel 2002
Bakgrunn og hensikt:
Jeg ønsket å finne ut hvordan målsettingen om reell brukermedvirkning fungerer i praksis på individnivå i behandling i psykisk helsevern, og hvordan det legges til rette for slik medvirkning. Hvordan det kan læres blir drøftet eksplisitt.
Praktisk nytte:
Oppgaven vil være relevant for refleksjon over praksis i poliklinikker i psykisk helsevern og hvordan det kan utvikles en lærende organisasjon der både terapeuter og brukere medvirker og lærer av hverandre.
2. Metode:
Kvalitativ undersøkelse med kvalitativt forskningsintervju.
Tolkningskontekst: Selvforståelse
3. Data/kilder:
Sju informanter, tidligere pasienter i poliklinikk i psykisk helsevern.
4. Hovedkonklusjon:
Pasienter har liten innflytelse i utredningen og diagnosesettingen i behandling, og det er et stort potensiale for å utvikle metodikk for brukermedvirkning i denne fasen.
Pasientene medvirker i selve behandlingen ved å presentere sine problemer og påvirke innholdet i samtaletimene. De har også innflytelse på avslutningen av behandlingen, og de opplever det som støttende å kunne ta kontakt i etterkant.
Pasientene måtte være ærlige om problemene sine dersom de skulle få utbytte av behandlingen, Det forutsatte tillit til terapeuten, som også innbefattet at terapeuten hadde tilstrekkelige kunnskaper til å kunne hjelpe dem.
Brukermedvirkning kan læres i relasjonen mellom pasient og terapeut der de utveksler fagkunnskap og erfaringskunnskap. Terapeuten er ansvarlig for å lede læringsprosessen, og graden av brukermedvirkning handler om hvor mye pasienten får slippe til.