Bidrar skoleeier? : bidrar skoleeiers kompetanseløft overfor skolelederne til at skolene får mulighet for å utvikle seg til lærende organisasjoner?

Abstract

Forskningsspørsmål: Bidrar skoleeiers kompetanseløft overfor skolelederne til at skolene får mulighet for å utvikle seg til lærende organisasjoner?

Fokus for min undersøkelse har vært å analysere hvilke planer og hvilke organisering to fylkeskommunale skoleeiere har foretatt i forbindelse med kompetanseløft for skoleledere. For å belyse dette forskningsspørsmålet har jeg konsentrert meg om noen av de valg jeg mener er mest avgjørende i dette arbeidet. Disse valgene er knyttet til hvilke aktører som har vært delaktige i planprosessen, hvilke skoleledere tilbys opplæring, hvilket innhold er prioritert og hvilke undervisningsmetoder tas i bruk.

Mitt teorigrunnlag er en kombinasjon av to perspektiver på læring og kunnskapsutvikling i organisasjoner, Senges teori om organisasjonslæring og Nonaka & Takeuchis teori om kunnskapsutviklende organisasjoner.

Jeg har benyttet kvalitativ metode for å belyse forskningsspørsmålet. Dataene er generert fra semistrukturerte intervjuer med 2 informanter hos hver av de to fylkeskommunale skoleeierne.

Jeg utarbeidet kriterier, som bygger på studiens teorigrunnlag om ”organisasjonslæring” og ”kunnskapsutvikling”, og benyttet disse i mitt analyse- og vurderingsarbeid.

Som kilder har jeg i stor grad benyttet: Nonaka & Takeuchi (1995): The knowledge-creating company. Senge (1990): Den femte disiplin. Hustad (1998): Lærande organisasjonar. Organisering for kunnskapsutvikling. Krogh, Ichijo og Nonaka (2001): Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenking i organisasjoner.

Resultater fra undersøkelsen er at følgende kriterier må innfris for at skoleeierne skal lykkes med et kompetanseløft som et bidrag til at skolene får mulighet for å utvikle seg til en lærende organisasjon: Skoleeierne må ha dialog med skolene slik at opplæringsinnhold blir i tråd med den enkelte skoles utfordringer og utviklingsbehov. Alle ledergruppens deltakere må være med på opplæringen for å sikre felles kunnskapsbasis og grunnlag for kunnskapsutvikling. Undervisningsmetoder må gi ny kunnskap, frigi taus kunnskap samt legge til rette for trening i gruppelæring, som er en forutsetning for at organisasjonen skal lære. For øvrig viser oppgavens analyse- og drøftingsdel samt oppsummeringen at mellomlederne i skolen har en sentral rolle og funksjon for kunnskapsutvikling i skolen.