Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:21:56Z
dc.date.available2013-03-12T13:21:56Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2006-01-13en_US
dc.identifier.citationEliassen, Erik, Jøsendal, Jan Sivert, . Rektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk. Masteroppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32485
dc.description.abstract1) Et av de mange tiltakene som skal bidra til å styrke implementeringen av pedagogisk bruk av IKT i skolen er prosjekt Lærende nettverk, et sentralt tiltak i porteføljen for Program for digital kompetanse 2004-2008. Målsettingen for Lærende nettverk er at skoler skal bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi (UFD 2004:3). Et av verktøyene for å stimulere implementeringsarbeidet med IKT er at lærere i skolene deltar som ressurser og lærende i lærende nettverk, under veiledning fra lærerutdanningene. Dette skal i større grad enn tidligere bidra til å forløse, bevisstgjøre og dele mer av den eksisterende kompetansen i skolen, og dermed øke læringen både som individer og organisasjoner internt, og eksternt. Prosjekt Lærende nettverk er partnerskap og samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjonene, der lærerutdanningene spiller en koordinerende og veiledende rolle. Det er forventning om at også profesjonsutdanningene skal gå inn i nettverkene som medlærende (UFD 2004:7). Den mest sentrale hensikten med undersøkelsen er å sette fokus på viktige spørsmål rundt digital kompetanse og organisasjonslæring i skoler, og undersøke hvordan rektor leder oppstart av et skoleutviklingsprosjekt som har til hensikt å fremme læring på de to nevnte områdene. Vi ønsker særlig å utvikle vår egen forståelse av hvordan rektorene tilrettelegger for læringsarbeidet rundt digital kompetanse, og deres forventninger til å vinne kompetanseutvikling gjennom nettverkssamarbeid som læringsredskap. Vi har konkret arbeidet for å få innsikt i hvordan det aktuelle prosjektet fungerer på skolene i oppstartsfasen. Videre håper vi på at funnene fra undersøkelsen kan nyttiggjøres i den videre utviklingen og videreføringen av prosjektet. Masteroppgaven har følgende problemstillinger: Delproblemstilling I Hvordan vurderer rektorene interne og eksterne forutsetninger i arbeidet med digital kompetanse på egen skole? Delproblemstilling II Kan vi se indikasjoner på organisasjonslæring gjennom rektorenes uttalte rolle som tilrettelegger og medutvikler for digital kompetanse som en basisferdighet? Vi ønsker også å løfte blikket mot de mer overordnede premisser og rammebetingelser som prosjektet har tatt utgangspunkt i. Hensikten er å bidra gi et tilbakespill til nasjonale aktører i henhold til hvordan tiltakene virker/samvirker lokalt, og hvordan aktørene i utdanningssystemet etter vår mening burde samarbeide. 2) Metode Vårt empiritilfang har fremkommet gjennom digitaliserte spørreskjemaer til alle rektorer som var deltakere i dette prosjektet i 2005 (mai/juni 2005). Prosjektperioden hadde vart i ca 7-8 måneder da vi sendte ut spørreskjemaene til hele deltakerpopulasjonen på 220 rektorer. Vi stilte rektorene spørsmål om hvordan de har oppfattet oppstartfasen av Lærende nettverk i et internt skoleperspektiv og i et mer eksternt samarbeidsperspektiv med andre skoler. Vi har i første rekke vært opptatt av å undersøke rektorenes oppfatninger av egen lederrolle i læringsarbeidet ved skolen – eller det vi kaller læringsledelse i tittelen på masteroppgaven. I spørreundersøkelsen har vi vektlagt forhold som berører faktorer som omhandler digital kompetanse, kjennetegn på organisasjonslæring, forventninger til læringsutbytte gjennom nettverksarbeid og rektor som læringsleder i et IKT-basert utviklingsprosjekt som Lærende nettverk. I spørreskjemaet stiller vi også spørsmål om forventninger til samarbeid mellom praksisfelt og lærerutdanning. Det er viktig for oss å presisere at våre undersøkelsesdata ikke gir grunnlag for å gi dyptgående analyser av alle forhold som virker inn på de temaområdene som rektor kommenterer. Vi har snarere gjort noen bevisste ”stikk” som til sammen danner et helhetsinntrykk av rektor som aktør på egen skole i oppstartsfasen av Lærende nettverk. 3) Data/kilder utover datainnsamlingen. Digital kompetanse. Her støtter vi oss hovedsakelig til nyere forskning fra Ola Erstad (2004, 2005) og Sten R. Ludvigsen (2002). Videre til Knut Steinar Engelsen når det gjelder nyere erfaringer fra bilateralt utviklingssamarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanning på IKT-feltet. Det sosiokulturelle læringsperspektivet står sentralt i dagens pedagogiske læringsdiskurs, i særdeleshet i forbindelse med digital kompetanse, forstått som pedagogisk redskap for distribuert læring. Her støtter vi oss på Olga Dysthe (1996,1999) og Roger Säljö (2001). Vi støtter videre vår argumentasjon på nyere, relevant forskning og evalueringsrapporter angående IKT i skolen. Dette gjelder eksempelvis PILOT-rapporten (2004), Becta Review (2005), ITU-monitor (2005) og til dels, Kompetanseberetningen (2005). For øvrig refererer vi en rekke nasjonale og internasjonale skoleforskere som har bidratt til å gi digital læring i skolen begrunnelser, sett i en større og mer global samfunnskontekst. Vi redegjør også i denne delen for selve målet for prosjekt Lærende nettverk. Når det gjelder organisasjonslæring støtter vi oss hovedsaklig til teorigrunnlaget om organisasjonslæring til Argyris & Schøn, Senge når det gjelder å operasjonalisere de gjensidig avhengige variablene som bør være til stede for å oppnå bevisst læring i organisasjoner og Nonaka og Takeuchi når det gjelder de sosiokulturelle prosesser og grunnleggende vilkår og prosessene for kunnskapsutvikling som er nødvendige for å skape gode arenaer for organisasjonslæring. Knut Roald har videre gjennom sine teorianalyser på feltet vært en viktig kilde for å belyse de generelle perspektiver ved lærende organisasjoner og omsetnings-potensialet dette har, eller ikke har, til norsk skolevirkelighet. Sølvi Lillejord har dessuten vært en sentral kilde for oss til generell kunnskap om forskning og kildekritikk rundt temaet skoler som lærende organisasjoner. Rektor skal være fungerende læringsleder for læringsmålet digital kompetanse, ved hjelp av middelet, læring i nettverk, og der vår egen basisantagelse er at det må være en kompetent og reflektert grunnforståelse i bunn for hva som egentlig fremmer bærekraftig organisasjonslæring, slik at skolene som helhet kan utvikle seg som lærende organisasjoner. Vi antar at dette er forutsetninger for å kunne være bevisst lærende på neste nivå, som skoler i Lærende nettverk. Her har vi støttet oss til styringsdokumentene for Kunnskapsløftet, i særdeleshet de som omhandler ledelsesdimensjonen, videre på Knut Roald, Sølvi Lillejordet og Cato Wadel. Vi har belyst mer spesifikke sider ved skoleledelse med referanse til blant andre Jorunn Møller, Per Dalin, Tom Tiller og Åke Dalin 4) Resultater/hovedkonklusjoner Til vårt første spørsmål har vi følgende konklusjon: • Mangel på tid, tilgjengelig IKT-infrastruktur og en viss skepsis til lærerutdanningens, mens først og fremst lærernes kompetanse, fremstår som hindringer for et vellykket nettverkssamarbeid. Skoleeiers manglende eierforhold til prosjektet så langt representerer i tillegg en bekymringsfull hindring for nettverksdimensjonen i prosjektet. Til vårt andre spørsmål har vi følgende konklusjon: • Prosjektet er ikke godt nok forankret i egen organisasjon. • Rektorene er positive til prosjektdeltakelse og søker utfordringer løst gjennom å se utover mot lærerutdanning, andre nettverksskoler og skoleeier i nettverksarbeidet. Rektorene er i mindre grad villige til å se innover i egen organisasjon. Utfordringene for et vellykket nettverkssamarbeid er mange. Skolene er travle organisasjoner som med begrenset tid skal løse store utfordringer. Gjennom erfaringene fra det fireårige prosjektet PILOT, vet vi at IKT-basert samarbeid mellom lærerutdanning og skolene trenger tid for å modne frem ny kunnskap og nye erfaringer. Gitt våre empiriske funn kan vi vanskelig si om en prosjektorganisering som Lærende nettverk er et formålstjenlig styringsredskap i norsk utdanning, men vi tillater oss likevel å stille oss undrende til at et komplisert prosjekt som Lærende nettverk har en tidsramme på to år. I siste del av denne oppgaven tillater vi oss å gå ut av selve undersøkelsen. På basis av noen av våre funn, våre egne praksiserfaringer fra henholdsvis skole og lærerutdanning og lokal prosjekterfaring gjør vi noen metabetraktninger i mer helhetlig, norsk utdanningskontekst, særlig når det gjelder kompetanse i skoleledelse, profesjonssamarbeid praksisfelt og lærerutdanning, og til slutt, noen tanker om det norske utdanningssystemet som lærende organisasjon.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleRektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk : en analyse av erfaringer fra oppstartsfasen av prosjekteten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-03-13en_US
dc.creator.authorEliassen, Eriken_US
dc.creator.authorJøsendal, Jan Siverten_US
dc.subject.nsiVDP::283en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eliassen, Erik&rft.au=Jøsendal, Jan Sivert&rft.title=Rektor som læringsleder for utvikling av digitalkompetanse i skolen gjennom lærende nettverk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11940en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo35086en_US
dc.contributor.supervisorOve Edvard Hatlevik og Kirsten Sivesinden_US
dc.identifier.bibsys060454199en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32485/2/MasteroppgaveiPDFsisteEJ-1.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata