| dc.description.abstract | 1. Problemområde / problemstilling:
Vår hovedproblemstilling i masteroppgaven er følgende: Hvordan er forholdet mellom kommunal styring og autonomi på skolenivå relatert til arbeid med kvalitetsutvikling av og i skoler ?
Undertittel:En komparativ studie av to kommuner i Østlandsområdet.
Vår masterundersøkelse vil inngå som en delundersøkelse innenfor det internasjonale forsknings- og utviklingsprosjektet ASAP (Achieving School Accountability in Practice), nærmere bestemt ASAP 2.2. Innenfor ASAP 2.2 retter man fokuset mot kommunen som aktør i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Man ønsker å beskrive og analysere hvordan kommuner styrer, støtter og resultatoppfølger skolene og hvordan dette virker i forhold til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av og i skoler. Vår forpliktelse ved å knytte oss til ASAP består i å bruke dette delprosjektets intervjuguide og deler av det samme teorigrunnlaget.
Bakgrunnen for valg av vårt hovedtema er at vi som skoleledere er genuint opptatt av arbeid med kvalitetsutvikling i skolesammenheng. En av oss har også erfaring fra skolefaglig arbeid på kommunenivå. Vi er spesielt opptatt av forholdet mellom kommune- og skolenivået, både når det gjelder styring av kvalitetsutviklingsarbeidet, men også samarbeidsprosessen mellom nivåene i denne sammenheng. Spesielt i en tid hvor kommunene får økt ansvar for skoleområdet og mange kommuner har dårlig økonomi, kombinert med at mange kommuner gjennomgår store endringer av sin organisasjonsstruktur, er vi opptatt av hvordan disse forholdene virker inn på styringen av dette arbeidet.
Vi har egne arbeidserfaringer fra de to kommunene som inngår i vår studie. Disse to kommunene har ulik kommunal organisasjonsstruktur, er veldig ulike politisk og har svært ulik økonomi. Dette er et interessant utgangspunkt for en komparativ studie.
Teorigrunnlaget: NPM-litteratur ( Busch, Johnsen m.fl. 2001 ), styring, styringsstrategi og styringsmidler ( Karlsen 2002, Engeland 2000 ), ledelse og lederroller ( Nylehn 1997, Engeland 2000 ), kommunikativ ledelse ( Eriksen 1999 ), organisasjonsmodell for skole med overføringsverdi til kommune ( Dalin 1994 ), kommunen som en lærende organisasjon
( Roald 2004 ), organisatoriske perspektiver på kommunen ( Engeland 2000 ), en kommunal styringsmodell ( Engeland 2000 ) og to forskningsundersøkelser fra Nordlandsforskning (Madsen 2000, Finstad / Kvåle 2003 ).
Vi har selv utviklet tre modeller: En som viser forholdet mellom kommunal styring og autonomi på skolenivå relatert til kvalitetsutviklingsarbeid i begge kommunene, en som illustrerer hvordan politisk styring, administrativ ledelse og autonomi fra skolenivået foregår knyttet til dette arbeidet og en modell som viser rektorrollen i disse to kommunene.
2. Metode:
Vi velger en kvalitativ tilnærming i vår undersøkelse. Hovedtemaet i oppgaven er komplekst og egner seg til å få informasjon fra få informanter, hvor man kan gå mer i dybden innenfor aktuelle spørsmål. Vårt valg av kvalitativ metode består i delvis strukturert intervju og dokumentanalyse. Våre informantgrupper er rektorer, skolefaglig ansvarlige på kommunenivå og politikere i begge kommunene. Som intervjuform velges gruppeintervju. Informasjon fra kommunale dokumenter er tenkt å bekrefte, utdype, men kanskje også avsløre manglende samsvar mellom informasjon fra de to aktuelle informasjonskildene. Vårt valg av kvalitativ analysemetode er temasentrert tilnærming ( Thagaard 2003 : kap. 8 ). Kun analytisk generalisering kan foretas i vår undersøkelse ( Kvale 1997 : 161 ).
3. Data / kilder:
Innsamlede data er av kvalitativ art, bestående av intervjudata fra gjennomførte intervjuer
og utvalgte dokumenttekster fra relevante kommunale dokumenter. Intervjuene er først transkribert, og deretter er et gjennomarbeidet intervjusammendrag framstilt i to matriser, en for hver kommune. En hovedoppsummering av de utvalgte dokumenttekstene
er supplert med en enkel matrise som utgjør en kortversjon av hovedoppsummeringen.
4. Resultater / hovedkonklusjoner:
En hovedkonklusjon i forhold til problemstillingen vår er: I kommune A ( tonivåmodell )
er den kommunale styringen av arbeidet med kvalitetsutvikling svak og autonomien på
skolenivået sterk. I kommune B ( trenivåmodell ) er den kommunale styringen av dette
arbeidet sterk og autonomien på skolenivået tilsvarende svak. Innenfor begge kommunene styres og koordineres arbeidet med kvalitetsutvikling på kommunenivået sterkere av den skolefaglige administrasjonen enn av den politiske ledelsen.
I tonivåkommunen er den skolefaglige kapasiteten og kompetansen på Rådhuset på et minimumsnivå, og rektorene går inn og tar over deler av skoleeierrollen knyttet til arbeid med kvalitetsutvikling, i tillegg til ledelse av dette arbeidet i egen virksomhet. Vi opererer med begrepet den myndiggjorte rektor. Denne kommunen har en svak skolefaglig støtteseksjon uten beslutningsmyndighet. I trenivåkommunen ivaretar en godt bemannet skoleetat dette arbeidet på en bedre måte, og rektorene leder kvalitetsutviklingsarbeidet på egen skole. Denne kommunen har en skolesjef med beslutningsmyndighet. Likevel uttrykker rektorene i trenivåkommunen at de ikke får nok drahjelp, støtte og veiledning i forhold til arbeid med kvalitetsutvikling. I tonivåkommunen sier rektorene at så godt som alt dette arbeidet er overlatt til dem selv. I begge kommunene er det en tendens til at rektorene svarer mer negativt på mange spørsmål enn informantene på kommunenivået, noe som stemmer med Madsens undersøkelse ( 2000 ).
Et funn vi undrer oss over: Kommune A er en politisk rød kommune som har valgt en NPM-preget tonivåstruktur, og kommune B er en blå kommune som har valgt å beholde den tradisjonelle og mindre markedsliberalistiske trenivåstrukturen!
I Kommuneplanen i tonivåkommunen er skole og undervisning godt synlig som et viktig område innenfor kommunens helhetlige tjenestetilbud. Helhetstenkning preger tonivåkommunen. I trenivåkommunen er dette området nesten usynlig, noe som kan ha med sektortenkningen i denne type kommuner å gjøre. Det som gjelder skole og undervisning, overlates til egne skolerelaterte planer i kommunen.
Kommune A har en meget sterk økonomistyring, og kommunens økonomiske situasjon er kriserammet. Denne styringen er ikke så sterk i kommune B som har en langt sunnere økonomi. Politikerne i begge kommunene driver overordnet politisk styring. Iverksetting og oppfølging av kvalitetsutviklingstiltak delegeres til kommuneadministrasjonen, som igjen delegerer videre ned til skolenivået. Fra kommunenivået foregår det en mer utstrakt delegering til skolenivået i kommune A enn i kommune B. I sistnevnte kommune ivaretas mer av dette arbeidet av kommunenivået. | nor |