Skolevandring i en kommune : Fører praktisering av Skolevandring til endring i læringstrykk og synliggjøres dette i resultatene på nasjonale prøver?

Abstract

Oppgavens tema, problemstilling og perspektiv Tema for oppgaven er Skolevandring. Gjennom problemstillingen "fører praktisering av Skolevandring til endring i læringstrykk og synliggjøres dette i resultatene på nasjonale prøver" har hensikten vært å belyse hvordan skoleledere og lærere oppfatter hvorvidt det oppstår et, eller er en endring i, læringstrykket som følge av Skolevandring. Samtidig ser oppgaven på hvorvidt det er endringer i resultatene på nasjonale prøver som en følge av dette. Oppgaven har et skoleeierperspektiv og tar for seg både funn i en kommune og i en skole.

Metode Oppgaven bygger på et enkeltcasestudium med en fenomenologisk tilnærming. Gjennom innsamlede refleksjonsnotater og intervjuer har det vært et mål å få fram rektors og læreres stemmer om Skolevandring som grunnlag for prosesser som har til hensikt å øke læringstrykket og læringsutbytte.

Teoretisk rammeverk I det teoretiske rammeverket for denne oppgaven finner man Downeys teori "The three minute classroom walk-through" som er det vi i norsk sammenheng kjenner igjen som Skolevandring. Johan P. Olsens "fire forståelsesrammer for styring av skolen" gjengitt av Eriksen er tatt med. Det sammen er min forståelse av accountability som begrep. Begrepet lærende organisasjon blir trukket fram ved hjelp av teori fra Argyris & Schön, Roald og Senge, og begrepet læringstrykk blir definert og satt inn i et kort norsk historisk perspektiv. Røviks Virusteorien er også med på å danne dette rammeverket. I tillegg er det for denne oppgaven blitt konstruert et sett plausible mekanismer som blir undersøkt i drøftingen.

Funn og slutninger Funnene viser at en overvekt av rektorene i kommunen og alle de intervjuede lærerne oppfatter at læringstrykket øker gjennom Skolevandring. Læringsresultatene på nasjonale prøver viser en liten eller ingen endring i forhold til landsgjennomsnittet. Her er det litt ulike tall i forhold til hvilken nasjonale prøve man kikker på og hvorvidt man ser på kommunens eller skolens resultater. Drøftingen trekker fram de gode utviklingsprosessene som informantene viser til og ser disse opp mot manglende resultater. Her pekes det på hvorvidt nasjonale prøver er et godt nok måleinstrument for disse spørsmålene og at kvalitet- og utviklingsarbeid i skolen ikke bare måles med disse resultatene.