| dc.description.abstract | Problemområde/problemstilling (er)
I arbeidet med denne oppgaven er det valgt en fenomenologisk tilnærming for å se på et område innenfor skolens utviklingsarbeid. Utviklingsområdet som er valg er underveisvurdering. Underveisvurdering er vurdering for læring, og refleksjon er viktig i forhold til å omdanne praksis til læring (Postholm, 2007). En viktig del av skoleledelse er ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. I oppgaven er det valgt å ta utgangspunkt i pedagogisk ledelse. Refleksjon og ledelse av refleksjonsprosesser forutsetter kommunikasjon og samhandling (Wadel 1997). Derfor ble lederperspektivet, pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Hovedproblemstillingen er følgende:
Hvordan forstår og reflekterer lærere og ledere rundt kravet om, og praksis knytet til underveisvurdering i videregående skole, og hvordan utfordrer dette skolens ledelsespraksis?
Eng m. fl.(2006) hevder at skolens vurderingskultur bør skape en forståelse for hvordan vurdering kan være en årsak til, eller en plattform for læring (2006. s.71). Å bidra til dette ved Skogen videregående skole har vært et av hovedformålene med oppgaven.
Metode
I oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming til problemområde. Metodene som har blitt brukt er dokumentanalyse og intervjuer. Det har blitt gjennomført både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. De individuelle intervjuene ble gjort med skoleeier og toppledelse, mens gruppeintervjuene er med skolens samlede ledelse, og med lærerne ved en av skolens studieretninger. Dokumentanalysen består av analyse av sentrale Stortingsmeldinger og av forskriften til opplæringsloven. Dette er dokumenter som er sentrale for å forstå hvilke krav som det stilles til lærere og ledere i forbindelse med underveisvurdering.
Problemstillingen har som utgangspunkt å kunne si noe om hvordan lærere og ledere forstår begrepet underveisvurdering, og hvordan de reflekterer over krav og praksis i forbindelse med dette. For å kunne si noe om refleksjonsprosessene ble intervjuene sentrale. Toppledelsen består av færre ledere og her var det realistisk og gjennomføre individuelle intervjuer. Både lærergruppen og lærergruppen er relativt store, slik at dette ikke var gjennomførbart her. Gruppeintervjuene har også flere metodiske fordeler, spesielt når det gjelder å studere refleksjons og læringsprosesser, blant annet på grunn av den naturlige dynamikken som gjerne oppstår i slike intervjuer.
Data/kilder
Som bakgrunnsstoff og utgangspunkt for valg av analyseverktøy, ble valgt lederteori, refleksjonsteori og teori om vurdering.
Når det gjelder lederteorier står pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv sentralt. Her er det blant hentet inspirasjon fra Wadel (1997), Rognaldsen, (1997), Lillejord, (2003), Lillejord og Fuglestad (1997) og Berg (1999). Som sentrale dimensjoner ved pedagogisk ledelse beskrives profesjon, skolevurdering og skolekultur. Når det gjelder refleksjonsteori er det hentet inspirasjon spesielt fra Schön (1983, 1987), Ottesen (2006, 2007), Møller (1995) og Søndenå (2004). Spesielt sentralt har vært begrepet kraftfull (transcendent) refleksjon (Søndenå, 2004). Vurdering er beskrevet ovenfor.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Oppsummert kan man si at endringene i forhold til forskriften innebærer en presisering og tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen (Rundskriv Udir 1 - 2010, s. 3). Det var disse læringsfremmende elementene jeg var ute etter i analysen.
Når det gjelder forståelsen av begrepene var denne noe ulik. På skoleeier og toppledernivå uttrykte man stor forståelse for begrepet, og de fleste læringsfremmende elementene kom tydelig frem. Når det gjaldt mellomlederne ser det ut som om det er forskjeller mellom de ulike avdelingene. I denne gruppen kom ikke de læringsfremmende elementene så tydelig frem som de gjorde i intervjuene med skoleeiere og toppledelsen. På dette området ble det konkludert med at det kan se ut som det er behov for kompetanseheving på området. Imidlertid besitter de ulike grupperingene så mye kompetanse at dette kan foregå internt.
Skolens resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og den lokale kvalitetsundersøkelsen, tyder på at det kan være en forskjell i deler av organisasjonen, mellom det som man sier at man gjør (uttalt teori), og det man faktisk gjør (bruksteori), jamfør Schön (1983). Resultatene herfra tyder på at skolen har utviklingspotensial i forhold til underveisvurdering, spesielt i forhold til elevmedvirkning og tilpasset opplæring.
Det eksisterer en forskjellighet mellom avdelingene ved Skogen videregående skole. Ut fra hva Ottesen (2006) skriver om dannelse av praksisidentiteter, peker dette på ulike meningsunivers ved skolen. Ut fra hvordan diskusjonen forløp, ser det ikke ut som deltagernes ulike posisjoner var et hinder i refleksjonen, verken i lærergruppen eller i ledergruppen. Funn i undersøkelsen tyder på at man ved Skogen videregående skole har mulighet for å utvikle (eller forfatte) sin praksisidentitet.
Kunnskap fremheves som viktig i forhold til refleksjon. Uten tilstrekkelig kunnskap, er det i følge Schön (1987), vanskelig å nå målet om metarefleksjon. Metarefleksjonen innebærer felles gjensidig utfyllende refleksjon over handlingskunnskap og handlingsrefleksjon. Angående handlingsrefleksjon, kan det være ulik praksis på området. Ut fra spesielt gruppeintervjuene ble det konkludert med at det finnes klare eksempler på felles gjensidig utfyllende refleksjon over handlingskunnskap og handlingsrefleksjon, altså metarefleksjon.
I oppgaven argumenteres det for den kraftfulle refleksjonen (Søndenå, 2004). Den kraftfulle refleksjonen (transcendent) har sin motsats i det som defineres som den kraftløse refleksjonen (immanent). Det stilles videre spørsmål om hvordan ledere og lærere reflekterer rundt kravet om og praksis knyttet til underveisvurdering. Med bakgrunn i Søndenå sin beskrivelse av den kraftfulle refleksjonen og Møller (1995) sin kategorisering av refleksjon i teknisk, praktisk og kritisk refleksjon, hvor teknisk ble sammenlignet med den immanente og kritisk ble sammenlignet med den transcendente, ble det konkludert med at refleksjonen ved Skogen videregående i hovedsak dreier seg om praktisk refleksjon, med innslag av de andre typene.
Når det gjelder ledelsens arbeid, beskrives den verken som en reproduktiv eller produktiv pedagogisk ledelse. Snarere blir det hevdet at det er mer snakk om en innovativ administrativ ledelse fordi det man har jobbet mest med, er å få på plass for eksempel dokumentering av underveisvurdering, midtveis og halvårsendringer. Wadel (1997) skriver at det som kreves for å lykkes med pedagogisk ledelse er et relasjonelt perspektiv. Videre ser Lillejord, Fuglestad (1997) denne type ledelse som nødvendig når man skal initiere og lede refleksjons og læringsprosesser. Det argumenteres for at det er viktig å skape arenaer for refleksjon over eget utviklingsarbeid. Det konkluderes med at Skogen videregående skole har uutnyttet potensial på dette området.
Som viktige dimensjoner ved pedagogisk ledelse defineres, profesjon, skolevurdering og skolekultur. I oppgaven er dette satt i sammenheng med Berg (1999) sin friromsmodell. Skolens handlingsrom ligger mellom de indre og ytre grensene. I fremstillingen konkluderes det med at Skogen videregående skole har mulighet til å utvide både de indre og ytre grensene, blant annet i forbindelse med tolkningen av forskriften og utvikling og utnyttelse av kompetanse. | nor |