"The role of ICT in the teaching of English as a Foreign Language in Norwegian lower secondary schools : a study of ICT use and patterns of associated factors"

Abstract

Studien set søkelyset på engelsklærarar sin bruk av IKT og kva som skil engelsklærarar med lågfrekvent og høgfrekvent bruk. Datamateriale frå engelsklærarar ved eit tilfeldig utval ungdomsskular frå heile landet vart samla inn ved hjelp av ein webbasert survey med 248 spørsmål. Spørsmåla om lærarane sin generelle og faglege bakgrunn, samt erfaringar og syn på IKT, vart plukka ut på bakgrunn av funn frå tidlegare forsking, læreplanmål, tilbakemeldingar frå piloteringa og eigne erfaringar som ungdomsskulelærar. Data vart analyserte ved hjelp av deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalysar, analysar av varians (ANOVA), faktoranalysar og regresjonsanalysar. Analysane viser at det i første rekke er bruk av tekstbehandlingsprogram, presentasjonsverktøy og Internett for informasjonsinnhenting som engelsklærarar bruker meir enn "av og til". Også bruk av Internettbaserte oppgåver knytt til læreverk og tilsvarande fagspesifikke verktøy er vanlege i engelskundervisinga. Digital kommunikasjon er berre sjeldan brukt. Faktorar som viser seg å henge saman med IKT-bruk inkluderer m.a: stor vektlegging av den digitale basiskompetansen som uttrykt i læreplanen; set stor pris på det at IKT gjev tilgang til ekstra innhald og varierte undervisingsmåtar; har stor tru på positive effektar av IKT på elevane si læring; legg stor vekt på faginnhald som handlar om det å utvikle elevane sine meta-kognitive ferdigheiter; har tru på ei tilretteleggande lærarrolle; og har stor uformell IKT-kompetanse. Analysane viser at det er heile ti fagspesifikke faktorar knytt til innhald, undervisingsorganisering eller sjølvopplevd kompetanse som har innverknad på grad av IKT bruk. Dette tyder på at framtidige analysar av situasjonen i skulen må i større grad ta omsyn til den faglege konteksten IKT-bruken er ein del av. På basis av funna i denne undersøkinga bør framtidige kurs for lærarar ha ei tydeleg fagdidaktisk vinkling med vekt på erfaringstileigning og utveksling, og der former for fagspesifikk læringsutbytte er utgangspunkt for vurdering av verdien av ulik teknologibruk.

The study seeks to map teachers' of English as a Foreign Language (EFL) use of digital technologies, and identify variables which are characteristic of EFL teachers who are relatively high frequency users of new technologies. Data from EFL teachers from a random selection of Norwegian lower secondary schools was collected using a webbased survey consisting of 248 items. Questions regarding their general and subject specific background, as well as their experiences with, attitudes to and beliefs in ICTs, were selected based on findings of salient variables in previous research, objectives in the national curriculum, feedback from the pilot-run, and personal experiences as an EFL teacher in lower secondary school. The data was primarily analysed using descriptive statistical techniques, bivariate correlation analyses, analyses of variance (ANOVA), factor analyses, and multiple regression analyses. The findings show that EFL teachers mainly use word proceessors, presentation tools and Internet for the collection of information. Also the use of webbased tasks for drill and practice is common in EFL classrooms. Digital communication, on the other hand, is rarely used. Factors associated with the use of ICT, include: strong emphasis on the digital basic skill as formulated in the national curriculum; strong appreciation of the access to more interesting and varied material; strong belief in the positive effects of ICTs on pupils' learning; Strong emphasis on subject specific content regarding developing pupils' meta cognitive abilities; strong belief in a facilitative teahcer role; and strong self-perceived, informal ICT competence. The analyses show that as many as ten subject specific variables linked to content, organising teaching or self-perceived competence are strongly associated with the use of ICT. This implies that future analyses of the situation in Norwegian schools must to a greater extent take into consideration the subject specific context of which ICT use is an integral part. Future courses for teachers should have a subject didactic approach providing personal and vicarious experiences for EFL teachers, where reflection on different types of subject specific learning is the basis for evaluations of the value of different use of new technologies.