Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:20:06Z
dc.date.available2013-03-12T13:20:06Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-03-30en_US
dc.identifier.citationHøie, Else Marie. En egen stemme. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32401
dc.description.abstractGjennom samtaleanalyse, bygget på prinsipper i Conversational Analysis, CA, har jeg ønsket å fokusere på minoritetsspråkliges autentiske bidrag som kompetente samtaledeltakere innenfor en profesjonell kontekst. Opptak av fem samtaler, ledd i det kommunale prosjektet Flerkulturelle arbeidsplasser. Norsktimen. Lær norsk ved å snakke norsk, utgjør empirien og datagrunnlaget som denne undersøkelsen bygger på. I samtaleanalysen har jeg foruten sekvensielle og relasjonelle forhold, lagt til grunn tilegnelse av fagspråk innen omsorgs- og pleiefag. Dessuten undersøkes sjangerdanning ifølge Per Linells forståelse av kommunikative sjangre eller aktivitetstyper innen den egne virksomheten (Linell 1998). Problemstillingene i undersøkelsen er todelt. Den overordnede problemstillingen Hvordan blir den institusjonelle virksomhetens `literacy` artikulert gjennom samtalene i Norsktimen? undersøkes gjennom studiet av realiseringen av de profesjonelle og fagrelaterte muntlige ferdighetene i de autentiske talesituasjonene i samtalene. Med bakgrunn i antakelsen om en bakenforliggende og universell bestemmelse av organiseringen av taleturer i en samtale (Sacks, Schegloff og Jefferson 1974), og i forståelsen av rammen som kontekst (Duranti og Goodwin 1992), undersøker jeg om, og i så fall hvordan, de minoritetsspråklige samtaledeltakerne utnytter ressurser som ligger i rammen for den institusjonaliserte samtalen. Denne delen av undersøkelsen grunnes på spørsmålene i den sekundære problemstillingen Er den institusjonelle rammen i samtalene i Norsktimen begrensing og konvensjonalisering, eller er den institusjonelle rammen ressurs og potensiale for meningsarbeid og utvikling? I kontrast til oppfatninger av den institusjonelle samtalen som begrensende for interaksjonelle bidrag og konvensjonaliserende med hensyn til institusjonell asymmetri og eierskap til emnet, viser undersøkelsen at forhåndskontekster og formelle identiteter kan endres gjennom de minoritetsspråkliges bidrag og aktive forhandling i samtalen. Funnene gjelder framfor alt i tidsfleksible samtaler. I disse samtalene vises et økt antall bidrag og derved interaksjon fra de minoritetsspråklige, samtidig som et omfattende språklig arbeid finner sted gjennom felles kontekstualiseringer og rekontekstualiseringer av faglig relevante emner og problemstillinger. For en forståelse av dynamiske og endrende handlinger, som gjør seg gjeldende i et flertall av samtalene, har jeg tatt utgangspunkt i Per Linells tre dialogiske samtaleprinsipper (1998): Prinsippet om sekvensialitet og kontekstavhengighet, kollektiv konstruksjon og den gjensidige avhengigheten innen handlingsaktiviteten. Prinsippene finner han klarest artikulert innen de institusjonelle samtalene, som kjennetegnes av at de er oppgaveorienterte. I analysen knytter jeg hans forståelse av begrepene aktivitetstype og virksomhet til det dynamiske og handlende elementet jeg finner i flertallet av samtalene i Norsktimen. Funn i analysene av de tidsfleksible samtalene 1, 2 og 3 kan illustrere et utpreget potensiale for endringer, både i forhold til institusjonelle roller og identiteter, og i forhold til institusjonell asymmetri og eierskap til emnet. I samtale 2, Søppelhåndtering, er asymmetri og institusjonelt eierskap i forhåndskonteksten, ved slutten av samtalen endret til en gjensidig utvekslende samtaletype. En språksterk minoritetsspråklig deltaker redefinerer gjennom språklig meningsarbeid sin rolle til en likeverdig samtalepartner. Gjennom denne prosessen kan også de øvrige minoritetsspråklige deltakerne inngå i likeverdige forhandlinger om forståelser i emnet. Undersøkelsen viser at ingen av de institusjonelle representantene som opptrer i disse tre tidsfleksible samtalene, med sikkerhet beholder sitt eierskap til emnet. Emnets eierskap tas opp til forhandling i samtale 2, og forhandles fritt og er en sentral handling i samtale 1. Tilsvarende prosesser i retning av lav grad av asymmetri og høy interaksjonell aktivitet ses i samtale 3, der de minoritetsspråklige selv aktualiserer og rekontekstualiserer dilemmaet tvang-valg i arbeidet med de etiske retningslinjene for kommunen. Samtale 4 og 5 har en tidsbegrenset ramme. Samtale 5, Brannvern, er likevel preget av høy deltakelse og interaksjon fra de minoritetsspråklige. Dette særpreget ser jeg fortrinnsvis som et resultat av denne samtalens klare posisjonering (footing). I forhåndskonteksten ligger denne samtalens funksjon innebygget som en realisering av praktiske kunnskaper og forståelser innen det faglige emnet brannvern. Samtale 4, Pårørendesamtalen, skiller seg fra øvrige samtaler ved påfallende lav og nølende deltakelse fra de minoritetsspråklige samtaledeltakerne. Årsakene kan knyttes til samtalens seriøse karakter, ved at den behandler forhold i den alvorlige pårørendesamtalen. Dessuten har denne samtalen to overlappende institusjonelle kontekster; læringskonteksten og den faglige institusjonaliserte samtalen. Ulike og kanskje uforenlige sekvensielle egenskaper ved disse to kontekstene kan ha forsterket det formelle institusjonelle preget. Rammen kan ha blitt et hinder for deltakerbidragene. Derved hemmes kanskje også utnyttelsen av ressursene i rammen. Endrende prosesser finner i langt mindre grad sted i denne samtalen enn i de øvrige fire samtalene. Aktivitetstypen ses som et sammenbindende ledd, eller et mesonivå, mellom mikro- og makronivået. Samtalene som aktivitetstype i kommunens prosjekttiltak forstår jeg som et uttrykk og en artikulering av behov for profesjonalisering og forbedret muntlig kompetanse innen virksomheten, som er kommunale omsorgstjenester. Virksomhetens profesjonalisering av muntlige faglige ferdigheter som omsorgsinstitusjon, sammen med nye nødvendige kompetanser for et moderne arbeidsliv kan på et makronivå forstås som elementer i prosesser rundt en global flytting av arbeidskraft. Deltakerne i samtalene i Norsktimen er eksempler på slik intendert arbeidsmigrasjon. Ifølge UNESCOs ekspertutvalg DeSeCo krever imidlertid et moderne arbeidsliv andre kompetanser, der kommunikative og mestringsrelaterte ferdigheter står i sentrum. For utøvelsen av omsorgstjenester er muntlige profesjonelle ferdigheter på denne måten essensielle. Norsktimen har et didaktisk siktemål. Didaktiske forhold i samtalene tangeres i denne studien. I samtaler hvor de minoritetsspråkliges interaksjon øker, tiltar også aktualiseringen av det profesjonelle fagspråket for et flertall av deltakerne. Aktualiseringen ses fortrinnsvis hos deltakere med en høyere utdanning og faglig posisjon ved institusjonen, og hos mer språksterke deltakere. Især synliggjøres deltakernes resepsjon og tilegnelse av det faglige språket. Produksjon og beherskelse av språkets former er et mer framtredende element i de to siste samtalene, som foregår etter at norskundervisning innen muntlige profesjonelle ferdigheter er igangsatt ved institusjonen. På bakgrunn av blant annet granskningen av dette begrensede utvalget samtaler, kan det se ut til at høy interaksjon, aktualisering av fagspråket i en profesjonell institusjonell kontekst, sammen med tilgang på kompetent lærer i det muntlige språket, gir best læringsutbytte og progresjon for voksne minoritetsspråklige som ønsker å profesjonalisere det muntlige språket i arbeidssituasjonen. At få studier er foretatt av samtaler der minoritetsspråklige deltar i en arbeidslivskontekst og innen en faglig relevant institusjonell ramme, kan gi et skjevt bilde av ressurser og begrensninger denne konteksten representerer for minoritetsspråklige arbeidstakere. En slik mangel kan dessuten bidra til å skjule det reelle behovet for språklig profesjonalisering som omsorgsvirksomheten og andre virksomheter med et høyt eller stigende antall minoritetsspråklige ansatte, har i et moderne arbeidsliv.nor
dc.description.abstractThrough an analysis of conversation, built on principles in Conversation Analysis (CA), I have wished to focus on the authentic contributions from speakers of minority languages in Norway, these speakers seen as competent interlocutors within a professional employee’s context. Recordings of five conversations, part of a municipal project Multicultural Workplaces.The Norwegian Lesson. Learn Norwegian by speaking Norwegian, constitutes the empirical data basis on which this study is built. Moreover I have, in the analysis of the conversations, grounded my research on sequential and relational conditions, besides studying the acquisition of a professional oral terminology in nursing and care taking work occupations. Additionally I have observed eventual processes of genre shaping according to Per Linell`s understanding of communicative genres or activity types within the specific sector of business (Per Linell 1998). The main questions of research in this study are two-pieced. The superior question: In which way is the `literacy` of the field of activity articulated through the conversations in The Norwegian Lesson? is studied through the realization of the professionally related oral skills coming forward in the authentic situations of speech. On the background of assuming an underlying and universal determination of organization of speech turns in a conversation (Sacks, Schegloff & Jefferson 1974), and in understanding the frame as context (Duranti & Goodwin 1992), I examine if, and in that case how, the speakers of minority languages exploit the resources embedded in the frame of the institutionalized conversation. This part of the investigation is grounded in the subsidiary questions of research; Is the institutionalized frame of the conversations in the Norwegian Lesson a restriction and a conventionalization? Or is the institutionalized frame a resource and a potential for a sense-making and for development in the conversation? In contrast to conceptions of the institutionalized conversation as a confinement for interactional contributions and conventionalizing implications as concerned institutional asymmetry and possession of the topic of conversation, this study has found that presuppositions, primary contexts and formal identities can be changed or transformed through the contributions from the minority language speakers and their active negotiations in the conversation. These findings primarily concern the time flexible conversations, number 1, 2 and 3 in the study. In those, an increasing number of contributions and thereby interaction, is shown by the speakers of minority languages, simultaneously as a considerable verbal effort is taking place through common contextualizations and recontextualizations of professionally relevant topics and questions. For the achievement of an understanding of the dynamic and modificatory actions applying themselves in a majority of the conversations, I have taken as my starting point the three dialogical principles of Per Linell (Linell 1998): The principle of sequentiality and context dependence, joint construction and the act-activity interdependence. The most outspoken articulation of these principles he finds in the institutionalized conversations, which are characterized by being task oriented. In the analysis I tie his understanding of the concepts of activity type and communicative genre to the dynamic and acting element I find in the majority of the conversations taking place in the Norwegian Lesson. Findings in the analyses of the time flexible conversations 1, 2 and 3 can illustrate an outspoken potential for alteration or change, concerning both institutional roles and identities, and related to institutional asymmetry and possession of the topic. In conversation 2, The Handling of Garbage, the asymmetry and institutional possession of the topic in the prior context, in the end of the conversation is changed into a type of conversation characterized by mutual exchange and increasing symmetry. A linguistically strong minority language speaker redefines her interlocutionary role from being a subordinate participator in the conversation to become an equal conversation partner. Through this process also the remaining minority language speakers enter into negotiations on understandings of the topic on an equal level with Norwegians present in the conversation, and with the institutional representative, the watchman. The enquiry shows that none of the institutional representatives appearing in these time flexible conversations surely will retain their possession of the topic of conversation. The possession of the topic of conversation is taken up for negotiation in conversation 2, and is freely discussed and a central action in conversation 1. Similar processes in the direction of lower occurrence of asymmetry and increasing interactional activity is seen in conversation 3, where the speakers of minority languages are themselves actualizing the ethical dilemma force contra choice in their work with the ethical guidelines for the municipality. Conversations 4 and 5 have, in contrast with the first three conversations, a time limited frame. Conversation 5, Fire Protection, is nevertheless characterized by ahigh degree of participation and interaction from the speakers of minority languages. This distinctive character I preferably see as a result of the clear footing of this conversation. In the prior context the function of this conversation has built in the realization of practical knowledges within the professional topic fire protection. Conversation 4, the Next of Kin Conversation, is deviating from the remaining by strikingly low and hesitating participation from the speakers of minority languages. The causes for this phenomenon can be tied to the conversation’s character of seriousness, by treating challenging elements in the serious next of kin conversation. Besides, this specific conversation has two overlapping institutional contexts; the learning context (as it might occur for instance in a class room), and the context of the institutionalized professional conversation. Unlike and maybe inconsistent sequentional properties in these contexts can have reinforced the formality of the institutionalized conversations. The frames could thus have become obstacles for the interlocutors. Thereby also the exploitation of the resources in the frame probably can have become hindered or held back. Processes of change are taking place to a far lesser degree than in all remaining four conversations. The `activity type` is seen as a connecting link, or a meso level, between the micro- and the macro level. The conversations as an activity type in the municipality’s project measure I understand as an expression and an articulation of need for professionalism and improved oral skills and competence within that particular branch of business; municipal care taking and nursing services. The professionalizing of the specialist oral skills within care taking and nursing, together with obligatory new communicative competences needed in a modern working life can, on a macro level, be understood as elements in processes of a global transfer of labour force. The participants in the conversation in the Norwegian Lesson exemplify such intended labour force migration, coming from The Philippines, India, Ethiopia and other places in the so called “Third world” to cover a lack of skilled labour force in our Western European countries. According to the expert panel DeSeCo of UNESCO, a modern working life demands other competences, where communicative and mastering strategies and skills are central. In this way, the professional oral skills are essential for the practice of care taking and nursing services. The Norwegian Lesson has a didactical purpose. Didactical relations are touched in this study. In conversations where the interaction from the speakers of minority languages is increasing, the actualization of the professional language also comes forward. The actualization is preferably seen in interlocutors with a higher educational level and professional status at the institution, and participants with higher skills in the Norwegian language. The participants`reception and aquisation of the professional language is particularly illustrated. Production and mastering of the forms of the language is a more apparent element in the last two conversations, taking place after the initiation of teaching professional oral skills at the institution. On the background of, for instance, the investigation of this limited sample of institutional conversations, it might be concluded that a high level of interaction, actualization of the professional oral language inside a professional context, together with an access to a competent and professional teacher in the skills of the spoken language, seems the best way of securing the learning outcome and progression for adult minority language speakers, these wishing to professionalize the oral language in their working context. The fact that so few studies have been undertaken of conversations where speakers of minority languages are taking part in a working life context and inside a professionally relevant institutional frame, can contribute to a skewed picture and impression of resources and limits represented in this context for speakers of minority languages. Care taking, nursing and other businesses, with a high or increasing amount of minority language employees, are likewisely part of a modern working life, requiring a dynamic communicative professionalization. A deficiency of studies in these fields might contribute in hiding these businesses` actual and acute need for such kind of professionalization.eng
dc.language.isonoben_US
dc.titleEn egen stemme : analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspråklige pleiere på en omsorgsinstitusjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-10-20en_US
dc.creator.authorHøie, Else Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::010en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Høie, Else Marie&rft.title=En egen stemme&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-22859en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo90353en_US
dc.contributor.supervisorKjell Lars Bergeen_US
dc.identifier.bibsys093557469en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32401/1/AMHoie.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata