Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:19:27Z
dc.date.available2013-03-12T13:19:27Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-06-26en_US
dc.identifier.citationBræck, Charlotte. "Christine er en hore". Masteroppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32382
dc.description.abstractSAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I NORDISKDIDAKTIKK TITTEL: ”CHRISTINE ER EN HORE” . En komparativ studie av kjønnsrelatert språkbruk blant jenter i to Oslo-skoler. AV: BRÆCK, Charlotte PROGRAM: Masterspesialisering i nordiskdidaktikk SEMESTER: Vår 2006 STIKKORD: Språk og kjønn, ungdomsspråk, kjønnskonstruksjon Bakgrunn og problemstilling Dette er en komparativ sosiolingvistisk studie av kjønnsrelatert språkbruk, bl a bruken av ordet hore, blant jenter i 9. klasse i to Oslo-skoler, en i Oslo-vest og en i Oslo-øst, den siste med et stort innslag av minoritetsspråklige elever. Problemstillingen gjelder omfang og betydning av et utvalg kjønnsrelaterte ord, brukt av jenter dels til hverandre og dels om hverandre: I min lærererfaring har jeg en forforståelse av at makt kommer språklig til uttrykk også innenfor rene jentegrupper. I tillegg opplever jeg at jenter ofte bruker ord som hore om og til hverandre, ikke bare for å såre, krenke eller irettesette, men også i all vennskapelighet. Det kan dermed virke som om begrepsinnholdet i ordet er mer komplekst. Hensikten med denne avhandlingen er nettopp å prøve å gripe eller begripe denne kompleksiteten. Hvordan forholder jentene seg til bruken av kjønnsrelaterte uttrykk, og hva kan tenkes å ha skapt denne språkbrukskulturen? Er det slik at bruken av begrepene foregår på guttenes premisser, eller kan det være at jentene ufarliggjør ordene ved å gjøre dem til sine? Bruker jentene ordene for å vise at de er likestilt med guttene? Eller tillegges ordene nye meninger? Jeg har undersøkt hvilke ord som er mest anvendt og ved hvilke anledninger eller på hvilke måter ordene brukes. Jeg har også sett på hva fenomenet kan ha å si for konstruksjonen av kjønn. Kan det være at jentenes språkbruk bidrar til å reprodusere bestemte forestillinger om hvordan jenter skal være? Metode og teori Avhandlingens primærdata er innhentet ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitativ metode (i form av spørreskjemabruk) har jeg først og fremst benyttet for å kartlegge hvor utbredt språkbruken er og hvilke ord som brukes mest. Hovedmengden av data er samlet inn gjennom kvalitative metoder som intervju med enkeltelever og gruppeintervjuer av to venninner. Avhandlingen bygger på teori knyttet til ungdomsspråk og språk- og kjønnsforskingen. Resultater Studien viser visse gjennomgående likheter ved språkbruken i de to skolemiljøene, men også til en del tydelige forskjeller. Det framgår av undersøkelsen at mange jenter er flittige brukere av kjønnsrelaterte ord, både om og til sine medsøstre. Hore er det mest brukte, men også det mest fryktede ordet. Ordet hore fungerer kontrollerende på samtlige jenters seksuelle praksis. Ordet virker også regulerende på klesstil og annen normutfordrende oppførsel. Vi kan si at samfunnsskapte sosiale normer påvirker jentenes holdninger til kjønn og er styrende på kjønnskonstruksjonen. De som ikke følger reglene for hvordan jenter skal oppføre seg, straffes med å bli kalt hore. Dette håndterer jentene på ulike måter. Noen jenter fra skole øst utfordrer den tradisjonelle kjønnsoppfatningen. De framstår som tøffe og uavhengige, og de har en konfronterende stil. I likhet med mange av de minoritetsspråklige guttene i miljøet er de opptatt av begrep som ære og respekt. Blir disse jentene kalt hore av andre jenter, gjengjeldes det med aggressiv språkbruk eller voldelige handlinger. Informantene fra skole vest er derimot mer opptatt av å framstå dannet og korrekt. De ville aldri kalt noen hore høyt. De kommenterer heller andre jenter seg imellom. Det er et signifikant større antall jenter på skole øst som har brukt kjønnsrelaterte uttrykk direkte til ei annen jente enn hva som er tilfelle på skole vest. Men ordet hore og andre tilsvarende uttrykk har ikke automatisk et nedverdigende innhold. Hvordan ordene skal tolkes, beror på sammenhengen de brukes i og hvem som bruker dem. Det er forskjell på ryktet om å være hore og skjellsordet hore. Som skjellsord, kan hore knyttes til det jeg har kalt en ungdomsspråklig praksis eller slang. Ordbruken har blitt så vanlig at ordene har mistet sin opprinnelige denotasjon. Dette gjelder spesielt blant jentene på skole øst. Ved å bruke ordet hore i positive kontekster har jentene gitt ordet en ny konnotasjon. Hore brukes lekent og spøkefullt og kan i visse tilfeller være uttrykk for hengivenhet og intimitet venninner imellom.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectlærerutdanning skoleutvikling mobbing kjønnsrelatert språkbruk sråk kjønn ungdomsspråk kjønnskonstruksjonen_US
dc.title"Christine er en hore" : en komparativ studie av kjønnsrelatert språkbruk blant jenter i to Oslo-skoleren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-07-04en_US
dc.creator.authorBræck, Charlotteen_US
dc.subject.nsiVDP::010en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bræck, Charlotte&rft.title="Christine er en hore"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-12460en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo42443en_US
dc.contributor.supervisorGeirr Wiggenen_US
dc.identifier.bibsys061079936en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32382/1/Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata