Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:19:28Z
dc.date.available2013-03-12T13:19:28Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-05-30en_US
dc.identifier.citationBriså, Julie Karlsson. Nordiske studier av språk- og kjønnsforhold hos barn og unge. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32373
dc.description.abstractAvhandlingens motivasjon og tema: Ut fra et samspill mellom sosiolingvistikken og feminismen som begge blomstret på 70-tallet, sprang språk –og kjønnforskningen frem. Nettopp her ligger avhandlingens teoretiske utgangspunkt. Motivasjonen for fremstillingen har vært å forme en synopsie, et verktøy som gir oversikt over norsk og svensk litteratur med kjønnsspesifikk språkbruk hos barn og unge som tema. Det er et mål at oppgaven skal vise faghistoriske utviklingslinjer. I naturlig tilknytning til problemområdet språk og kjønn finner vi identitetskonstruksjon. Dannelse av en identitet er særlig viktig i barne –og ungdomsårene, noe som kommer til uttrykk i forskningen. Av den grunn vil identitetsmotivet også være et sentralt perspektiv i avhandlingen. Spesifisert er temaet for arbeidet: Nordiske studier av språk- og kjønnsforhold hos barn og unge. En faglitterær studie med et særlig blikk på identitetsuttrykk. (Sosiolingvistiske studier av språkbruken hos barn og unge opp til 20 år) Fremgangsmåte: Den metodiske tilnærmingsmåten er kvalitativ dokumentanalyse. Det er brukt en konstaterende arbeidsmetode. Jeg beskriver arbeid og undersøkelser som foreligger innenfor den avgrensede forskningsdiskursen, og peker på mulige årsaker til at forskningslitteraturen foreligger slik den gjør i dag. Fremgangsmåten som blir brukt er ekserpering, sammenfatning og analyse av det eksisterende teorifeltet. Kilder: Kildematerialet består av et korpus av 17 norske og 17 svenske dokumenter. Kildene er teorier og forskning på fagfeltet som allerede er gitt ut i skriftlig form. Kriteriet i utvelgelsen av datamateriale har vært at dokumentene er tilfeller som gjør dem sammenlignbare med hensyn til kjønnsspesifikk språkbruk blant barn og unge, og dessuten har vært produsert innenfor en norsk eller svensk forskningskontekst. Resultater fra dokumentanalysen: Det er store ulikheter mellom Norge og Sverige med hensyn til omfang av forskningsmateriale. Det er i langt større grad publisert arbeider på emneområdet innenfor den svenske forskningen enn i den norske. Forskningen er dessuten gjort lettere tilgjengelig i Sverige. Identitet er tematisert i betydelig grad i arbeidene. Med bare ett unntak behandler forskerne barn og unges identitet, selv om det vel og merke er store gradsforskjeller i innhold og teoretisering av identitetsbegrepet og identitetsprosesser. Den norske forskningen har helt siden starten hatt sitt utgangspunkt i en labovsk variasjonistisk sosiolingvistikk. Av den grunn er særlig de tidlige undersøkelsene preget av kvantitative metoder og morfologiske forhold som tema. Den svenske forskningen har på sin side tradisjon for å benytte pragmatisk perspektiv med kvalitative fremgangsmåter, og fonologiske og ekstralingvistiske tema. Ikke én av de svenske arbeidene undersøker morfologiske forhold. Vi kan lese språk –og kjønnsforskningen parallelt med feminismens historiske. De første bølgene innen feminismen fokuserte på kjønnene som språklig binære grupper, men den tredje bølgen retter fokus mot språklig mangfold innenfor kjønnsgruppene. I tråd med denne prosessen forgikk det på samme tid en sosialkonstruktivistisk utvikling når det gjelder forståelsen kjønn og identitet. Man gikk fra å se kjønn som en biologisk og statisk størrelse, til å se kjønn som en sosial konstruksjon. Også identitetsdannelsen begynte man å forstå som en dynamisk prosess. Både sosialkonstruktivisme og den tredje bølgen slo innover forskningen på 90-tallet. Tiåret står av den grunn som et vendepunkt i avhandlingens materiale, både når det gjelder forståelsen av kjønn –og identitetsdannelse. Som en følge av nevnte trender har individets språklige interaksjon og identitetsdannelse fått oppmerksomhet i økende grad. Konsekvensene av den nye tenkningen har vært særlig store for utviklingen innenfor den norske akademia både når det gjelder metode og tema. På flere områder har den norske forskningstradisjonen nærmet seg den svenske. Selv om vi også i de svenske arbeidene kan identifisere en tydelig utvikling i interaksjonistisk retning, har den svenske forskningen hatt en jevnere diakron utvikling, og hele veien lagt vekt på pragmatisk teori og kvalitative metoder. Det fremgår av analysene at det er store variasjoner i måten forskerne presenterer sin bakenforliggende teori for studier, og det er i hovedsak de større arbeidene som fremstiller sitt utgangspunkt. Der hvor forklaringsmodeller og teorier blir presentert er det ikke alltid at de operasjonaliseres, men er i stedet ment som en teoretisk bakgrunn. Det er påfallende hvor få som eksplisitt gir til kjenne tidligere arbeider eller tanker som de bygger videre på.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectsosiolingvistikken_US
dc.subjectkjønnen_US
dc.subjectidentiteten_US
dc.titleNordiske studier av språk- og kjønnsforhold hos barn og unge : en faglitterær studie med et særlig blikk på identitetsuttrykken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-11-30en_US
dc.creator.authorBriså, Julie Karlssonen_US
dc.subject.nsiVDP::010en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Briså, Julie Karlsson&rft.title=Nordiske studier av språk- og kjønnsforhold hos barn og unge&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-29732en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo126715en_US
dc.contributor.supervisorSwan, Toril og Wiggen, Geirren_US
dc.identifier.bibsys114901007en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32373/3/Brisaa-Master-2.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata