| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling
Jeg har en personlig oppfatning om at lesing er for alle. Det finnes et rikt register av bøker med bredde når det gjelder innhold og skrivestil, slik at alle burde kunne finne noe som fenger. Vi lever i et samfunn som stiller store krav til lesing, (internett, tv, filmer, aviser og bøker). Vi trenger ikke bare å kunne lese bøker, men også for å fungere i arbeidslivet, i det sosiale, i fremtida, i yrkeslivet og i det offentlige liv (Kjærnsli, Lie, Olsen & Roe, 2007). For å kunne fungere i det tekstbaserte samfunnet vi lever i, trenger vi derfor adekvate leseferdigheter. I Norge legges opplæring i, og utvikling av leseferdigheter på skolenivå (Saabye 2008, Utdanningsdirektoratet 2006). En rekke undersøkelser som PISA, PIRLS og de nasjonale prøvene viser at norske elever ikke leser så godt, som land det er naturlig å sammenligne med. Guttene skiller seg særlig ut, ved å gjøre det gjennomgående dårligere enn jentene. Disse signifikante kjønnsforskjellene finner vi både nasjonalt og internasjonalt, men i Norge er kjønnsforskjellene signifikant større sammenlignet med de landene det er naturlig å forholde seg til (Utdanningsdirektoratet 2008, Lesesenteret 2007, PISA 2006). Jeg ønsker i denne oppgaven å se nærmere på dette ”Gutteproblemet” når det gjelder temaet ”gutter og lesing”. Det virker på meg som at vi har for lite kunnskap om de bakenforliggende faktorene for hvorfor guttene leser dårligere enn jentene. Videre synes det som at vi har vi for liten kunnskap om hvordan vi skal møte de utfordringene disse funnene gir. Et av formålene med denne oppgaven vil derfor være å få satt søkelys på ”Gutteproblemet”, og kanskje bidra til diskusjon. Problemstillingen lyder som følger: Lesing er for alle! – også for gutter?
Metode og analyse
Jeg tar utgangspunkt i min personlige oppfatning om at lesing er for alle, og ønsker å sjekke om dette stemmer. Fokus skal være på lesing i skolen blant gutter på sjette trinn. For å se nærmere på det aktuelle tema valgte jeg en kvalitativ tilnærming (Kvale & Brinkmann 2007, Befring 2007, Postholm 2005, Dalen 2004). Jeg ønsker å sjekke med guttene selv om hvordan de opplever problemet. Er lesing på skolen for gutter? Aktuelle underspørsmål vil gå på hva guttene tenker rundt kjønnsforskjeller og leseprestasjoner, egne holdninger og nytteperspektiv. For å få svar på disse spørsmålene ønsker jeg å gjennomføre forskningsintervjuer blant gutter på sjette trinn. Gjennom å bruke et semistrukturert intervju med overordnede tema, ønsker jeg å samle inn data fra guttene.
Analysen gjøres med utgangspunkt fra lydopptakene, og de transkriberte intervjuene. Jeg ønsker å se nærmere på datamaterialet ved å se hvordan guttene innbyrdes svarer, og hvordan dette samsvarer med internasjonal og nasjonal litteratur (Kvale 2007, Dalen 2004).
Resultater
Det kom fram i hovedsak at guttene selv formener at jentene er flinkere til å lese, fordi jentene leser mer. Når det gjelder lesing synes guttene sterkt situasjonsorientert og har et nytteperspektiv som styres ut fra virkeligheten som er her-og-nå. Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha pratet med disse guttene, er at de er fornøyd med egen lesekompetanse, og at de har den leseferdigheten de trenger i sine liv. Vi lever som sagt i et samfunn som stiller store krav til lesing; blant annet i arbeidslivet, i det sosiale, i framtiden (Kjærnsli et al., 2007). Voksenlivet synes fjernt for gutter på sjette trinn, og det virker ikke som at de blir motivert til lesing, selv om de skulle trenge ferdighetene når de blir voksne. Det blir da viktig å få fram at guttene på noe vis ”tar igjen” jentene når voksenlivet nærmer seg, med tanke på at det er gjennomgående menn som har de ledende stillingene og den beste lønna (Wold 2009). Dette fører til spørsmål og undring om når elevene bør ha oppnådd ulike leseferdigheter, og om det er så farlig at gutter på sjette trinn, leser litt dårligere enn de jentene de går i klasse med. | nor |