Abstract
BAKGRUNN OG FORMÅL: Masteroppgaven er del av et større forskningsprosjekt som ser på forholdet mellom masterutdanning i spesialpedagogikk med fordypning i psykososiale vansker i møte med yrkespraksis innen samme fagfelt. Bakgrunnen for valget av denne undersøkelsen er et ønske om å få en større forståelse for det spesialpedagogiske yrkesfeltet. Det er skrevet flere masteroppgaver om hvordan spesialpedagoger møter mennesker og systemer som har behov for hjelp. Ved å gå bakenfor yrkesutøvelsen og studere enkeltpersoners refleksjoner om hvordan PPT som organisasjon tilrettelegger for den enkelte yrkesutøver er målet å få økt forståelse for spesialpedagogikk som fagfelt. Det er flere formål med oppgaven. Det første er at oppgaven kan bringe nye aspekter inn i hovedstudie det inngår i. Et annet formål er å kunne gi et bidrag til nye spørsmål i profesjonsforskningen som pågår i dagens samfunn. Det er også et formål å sette søkelyset på Pedagogisk - psykologiske rådgivere i PPT i Oslo, og hvordan de ser på sin egen arbeidssituasjon.
METODE: For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ tilnærming i form av intervju som metode. Intervjuene er tematisert og halvstrukturerte og tar for seg områder som omhandler profesjonsbegrepet, ytre rammer for yrkesutøvelsen og selvstendighet i arbeidet. Neste område går ut på profesjonell kompetanse og hvordan rådgiverne møter samarbeidspartnere og brukere av PP- tjenesten. Intervjuet belyser også tanker om lønn og yrkeskarriere. Det er fire informanter som er intervjuet, og alle jobber i PPT i Oslo. Studien tar utgangspunkt i profesjons- og kompetanseteorier. I analyse og bearbeiding av data har jeg anvendt en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming gjennom meningsfortetning. Nye temaer har kommet frem i databehandlingen og er videre tolket opp mot relevante teorier.
RESULTATER OG FUNN: Informantene legger vekt på at masterutdannelsen i spesialpedagogikk med fordypning i psykososiale vansker har gitt dem grundig og god kompetanse innen fagvansker og helhetlige perspektiver på fagfeltet. Rådgiverne ser på seg selv som en profesjon ut fra utdanning, erfaring og arbeidsoppgaver, men de anvender likevel sjelden profesjonsbegrepet i sitt daglige arbeid.
Informantenes refleksjoner sier noe om at de overordnede byråkratiske føringene er sterke. De ytre kommunale rammene, samt ledelsens forventninger stiller strenge krav til rådgivernes yrkesutøvelse. PPT i Oslo er en sammenslutning som er lite selvstendig overfor den overordnede ledelsen.
Den kompetansen informantene har med seg fra utdanningen står i skyggen av hva som forventes i PPT. Det er lite tid og rom for å gå i dybden på de kunnskapene som utdannelsen fokuserer på. PPT legger stor vekt på lovverk, og det forventes høyt tempo og grundig sakkyndighetsarbeid for rask behandling av saker. Samtidig beskriver informantene PP- tjenesten som en spennende arbeidsplass som gir karriereutvikling innen sakkyndighetsarbeid. Et sentralt funn er informantenes beskrivelser av PPT som en velorganisert arbeidsplass. Kontorene legger opp til god struktur og tydelige rammer for yrkesutøvelsen. Rådgivere i PPT har lave lønnsforhold sett i sammenheng med utdanning og kompetanse. De beskriver det som et helhetlig problem at det er få psykologer som jobber i PPT. Informantene gir uttrykk for at de lave lønnsforholdene kan være en årsak til det.