Abstract
Intensjon og problemstilling
Intensjonen med oppgaven er å identifisere måter skolen kan bidra til å snu en uheldig faglig utvikling for elever som er preget av nederlagsfølelse i matematikk. Det valgte fokuset er mot hva lærere kan gjøre for å hjelpe disse elevene mens de er i grunnskolen. Problemstillingen ble: På hvilke måter kan lærere gå frem for å snu en negativ utvikling i matematikk for elever i grunnskolen? Følgende tre forskningsspørsmål ble valgt: 1) På hvilke måter synes matematikk å være viktig for elevers akademiske mestringsopplevelser? 2) Hvilke metoder synes å fungere for å snu en negativ utvikling i matematikk? og 3) Hvilken sammenheng synes det å være mellom selvoppfattelse og matematikkmestring?
Teoretisk forankring
Mestring og et sosiokulturelt syn på læring har vært de primære teoretiske referanserammene for oppgaven (Hagen, Lassen, Midkiff & Vedeler 2006, Borge 2003, Dysthe 2001). Som bakgrunn ble nyere forskning omkring selvoppfattelse, matematikkvansker og sammenhengen mellom selvoppfattelse og matematikkprestasjoner valgt. Skaalvik & Skaalvik (2007), Holm (2002) og Ostad (1999, 2003) har vært hovedkilder.
Metode
Det empiriske materialet baserer seg på intervjuer av fem spesialpedagoger som arbeider på ulike type skoler, og med elever som har forskjellige primærvansker. Alle har erfaring med at en snu-prosess for elever som strever i matematikk er mulig. Semistrukturert intervju ble anvendt som metode for å få frem fyldige beskrivelser av informantenes opplevelser. Intervjuguiden ble utarbeidet i tråd med problemstillingen, og for å få frem informasjon om fagspesifikke, strukturelle og relasjonelle tiltak som hadde vist seg å fungere. Funnene er bearbeidet tematisk etter forskningsspørsmålene, og kategorisert i undertemaer i forhold til uttalelsene som informantene kom med. Både databehandlingsprogrammet Nvivo7 og Microsoft Word ble brukt som digitale verktøy i denne systematiseringen.
Resultater
De mange reflekterte uttalelsene fra lærene inneholdt presentasjon av metodiske virkemidler, eksempler på erfaringer med å snu en negativ faglig utvikling i matematikk og deres evalueringer av tiltak. Undersøkelsen kan sies å være av deskriptiv art som omhandler både generelle og spesifikke forhold. På mange områder bekrefter den tidligere forskningsresultater i forhold til elevers psykologiske sentralitet og matematikk, sammenhengen mellom prestasjoner i matematikk og akademisk selvoppfattelse, samt den akademiske selvoppfattelsens betydning for personens generelle/ globale selvoppfattelse (Skaalvik & Skaalvik 2007, Linnanmäki 2006, Zeleke 2004, Hveberg 2000). Pedagogiske prinsipper for motivasjon som tar utgangspunkt i teorier om selvoppfatning (Skaalvik & Skaalvik 2007), viste seg å være gjeldende for studiens målgruppe. De mest fremtredende funnene i denne undersøkelsen viste at lærerens evne til å inntone seg hos eleven og finne det faglige nivået, var vesentlig. Likedan fordret faglig fremgang at læreren var genuint interessert i at eleven skulle lære. En positiv selvoppfattelse kunne medvirke til at elevene torde å starte på nytt og dermed fikk oppleve matematikkmestring på sitt nivå. De nye mestringsopplevelsene bidro igjen til å bygge opp en positiv selvoppfattelse, og slik kunne den positive faglige utviklingen sies å være en sirkulær prosess.
Undersøkelsen har et begrenset, men selektert utvalg. Funnene gjelder for de elevene informantene hadde erfaring med, og generalisering utover dette lar seg vanskelig gjøre. Allikevel kan undersøkelsen komme andre lærere i tilsvarende undervisningssituasjoner til nytte. Forhåpentligvis kan denne oppgaven også gi inspirasjon til videre forskning med tanke på å snu en negativ faglig utvikling i matematikk og fremme barns mestringsopplevelser og motivasjon til å lære.