Abstract
Metode: Jeg ville intervjue skoleledere på skolene om skolens erfaringer og slik ble en kvalitativ tilnærming nærliggende. Utvalget består av fem skoleledere. En fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv ligger til grunn for utarbeiding og analyse av oppgaven. En semistrukturert intervjuguide var utgangspunkt for intervjuene, som ble tatt opp på bånd og senere transkribert.
Dataanalysen: Data er så utarbeidet som narrative fortellinger, meningsfortettet og kategorisert. De blir så presentert, analysert og drøftet i ett. Jeg har brukt tema fra intervjuguide, informantenes begrep og sammenligninger i presentasjonen av resultatene, som er drøftet i lys av systemteori, teori om mestring og teori om samarbeid.
Funn i undersøkelsen: Resultatet viste at skolene var høyst forskjellige ut fra en systemiskanalyse, skolen hadde alle ulike gruppetiltak i forhold til disse barna. Skolene hadde liten formell kompetanse på ADHD, men en god del mer erfaringskompetanse. Hvordan de utnyttet kompetansen, hvilke forventninger de hadde til hjelpeapparatet og hvordan og om hva de spurte om hjelp var høyst ulikt..
Skolene med stor grad av systemfokus var i større grad i stand til å ta imot hjelp, nyttiggjøre seg denne og gjøre nye erfaringer
Informantene er for få til å generalisere noe, og datamaterialet for lite til å dra store slutninger, men de bidrar med noen interessante historier om hvordan skoledagen fungerer for dem som skoleledere, for skolen, og for barna med ADHD i den