Abstract
Bakgrunn for undersøkelsen
Studier kan tyde på at atferdsforstyrrelser er den vanligste psykiatriske lidelsen blant barn og unge og at den rammer rundt 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen. Dette er videre en av de hyppigste henvisningsårsakene til barne- og ungdomspsykiatrien (Norges forskningsråd 1998). De aller fleste barn viser i perioder gjennom oppveksten noe problematferd og det er vanlig at foreldre opplever utfordringer i oppdragelsen. Det er først når atferden opptrer hyppig, varer lenge og oppleves problematisk av flere at videre tiltak kan være nødvendig (Borge 2003). Tidlig start av atferdsproblemer hos barn ses imidlertid som en betydelig risiko for vedvarende og mer alvorlig atferdsproblematikk og hjelp til å forebygge eller begrense en slik utvikling så tidlig som mulig er derfor viktig. På en ekspertkonferanse arrangert av Norges forskningsråd i 1997 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle fremlegge en redegjørelse for hvilke tilnærminger som anbefales for behandling og forebygging i arbeidet med barn og unge med atferdsvansker. Carolyn Webster- Strattons program ”De utrolige årene” var et av programmene som da ble anbefalt utprøvd.
Webster- Stratton sitt foreldreprogram har som mål å fremme foreldrekompetansen og styrke familien. Programmet er manualbasert og retter seg mot foreldre til barn i alderen 3- 8 år.
Problemstillinger
Undersøkelsen har som formål å belyse hvorvidt fem foreldre opplever at deltakelse i dette programmet kan være med på å styrke foreldrekompetansen og relasjonen mellom foreldre og barn. Følgende områder har vært aktuelle for meg å se på:
- Er det endringer i foreldrenes beskrivelser av barnets atferd?
- Opplever foreldrene at relasjonen mellom dem og barnet på noen måte endres gjennom foreldreprogrammet?
- Opplever informantene at foreldrekompetansen styrkes?
- Hvordan omtaler foreldrene egen mestring av foreldrerollen?
- Erfaringer med å delta i et strukturert foreldreveiledningsprogram
Metode og teoretisk referanseramme
Den teoretiske referanserammen bygger i tillegg til programmet på sosial læringsteori, systemteori og kontekstuelle og individuelle risikofaktorer for utvikling av problematferd. Videre ses foreldreveiledning med utgangspunkt i teori om mestring og mot et empowermentperspektiv. Teoridelen har hovedfokus på samspill og relasjon mellom foreldre og barn og dette knyttes opp mot programmets overordnede mål samt funn i datamaterialet. Undersøkelsen har et fenomenologisk perspektiv og kvalitativt intervju er brukt som metode for å besvare oppgavens problemstilling. Grunnlaget for mitt datamateriale er fem informanter, alle mødre, som intervjues før og etter deltakelse i Carolyn Webster- Strattons foreldreveiledningsprogram ”De utrolige årene”.
Resultater
Det å være foreldre er i seg selv en krevende oppgave. Det å være foreldre til et barn med problematferd er ennå mer utfordrende. Foreldrene i min undersøkelse forteller på ulike måter at det å delta i foreldreprogrammet ”De utrolige årene” har styrket deres foreldrekompetanse og fremmet en mer positiv relasjon mellom foreldre og barn. Foreldrene beskriver at veiledningen har gitt dem verktøy som gjør at de har tro på at de kan håndtere situasjoner som måtte oppstå og at de gjennom det føler seg tryggere i foreldrerollen. På forskjellige måter forteller foreldrene at de gjennom å endre seg selv opplever at også barnet endrer atferd, og at det kanskje er de og ikke barnet som i løpet av programmet gjennomgikk den største endringen. Gjennomgående synes det som om foreldrene hadde positive erfaringer med intervensjon i gruppe og at de hadde størst utbytte av programmets første temaer som fokuserer på samspill og relasjonsbygging mellom foreldre og barn. Foreldrenes erfaringer viser imidlertid også motsetninger og variasjoner som kan tyde på at et slikt program vil oppfattes forskjellig av ulike foreldrene.