Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:09:59Z
dc.date.available2013-03-12T13:09:59Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-25en_US
dc.identifier.citationØrn, Ingeborg. Fenomenet auditiv nevropati hos sped- og småbarn. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32018
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Motivasjon for temavalg relaterer seg til et ønske om å legge grunnlag for oppfølgingstilbud av faglig god kvalitet for de barn som tidlig diagnostiseres med auditiv nevropati (AN). Økt oppmerksomhet om tilstanden i det hørselsfaglige feltet samt innføring av hørselsscreening blant alle nyfødte fra 2008 innebærer at det audiopedagogiske praksisfeltet vil ha behov for spesifikk kunnskap. Formålet med denne eksplorerende teoretiske studien er å frembringe et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag med relevans for det spesialpedagogiske praksisfeltet spesielt og hørselsfeltet generelt. Problemstilling: Hva finnes av forskningsbasert kunnskap om fenomenet auditiv nevropati hos spedog småbarn? Dette spørsmålet vil bli utdypet gjennom en bred kartlegging av tilgjengelig, oppdatert og relevant forskning om tilstanden. Forskningsspørsmål knyttet til problemstillingen vil bli vektlagt i ulike grad. Spørsmål om forekomst, diagnostikk og årsaker/risikofaktorer berøres i kortere avsnitt. Spørsmål om prognose og habilitering synes mest relevant i et spesialpedagogisk perspektiv, og er derfor vektlagt i større grad. Del to av problemstillingen knytter seg til hvilke implikasjoner slik kunnskap kan gi for spesialpedagogisk praksis, i lys av at tilstanden primært er beskrevet av forskere innen medisinsk og teknisk audiologi. Metode: Vitenskapelige tidsskriftartikler ble identifisert gjennom systematiske søk i elektroniske databaser tilgjengelige i UiOs biblioteksystem. Forhåndsbestemte seleksjonskriterier resulterte i 16 artikler med relevans for problemstillingen. Studienes metodiske kvalitet ble vurdert ved bruk av sjekklister for ulike forskningsdesign. Data fra de inkluderte studiene er trukket ut og sammenstilt i et dataekstraksjonsskjema. Forskningsfunn presenteres og analyseres i form av en kvalitativ oppsummering. I drøftingen settes det fokus på hvordan funn fra forskningen kan kombineres med kunnskap og erfaring som finnes i hørselsfeltet. Konklusjoner: Kunnskapsutvikling om auditiv nevropati må fremdeles anses å være i en tidlig fase. Kunnskapen er betydelig utvidet siden den første store studien ble publisert i 1996 (Starr m.fl), men fremdeles gjenstår mange ubesvarte spørsmål. • Forekomst av auditiv nevropati antas å være på ca. 10 % blant de som har et sensorinevralt hørselstap. Ulike innleggingskriterier i nyfødtintensivavdelinger og ulike retest-prosedyrer gjør det imidlertid vanskelig å si noe sikkert. Det er rimelig å tro at det er underrapportering i gruppen ungdom og voksne med tilstanden, og at feildiagnostisering forekommer. • En ’elektrofysiologisk profil forenlig med auditiv nevropati’ avdekkes på bakgrunn av patologiske ABR-mønstre i kombinasjon med påvist funksjon i ytre hårceller. Med økt kunnskap om skadested er det forventet at diagnosen på sikt vil spesifiseres ytterligere. Utredning er mer tidkrevende og komplisert enn ved sensorinevrale hørselstap. • I gruppen sped- og småbarn som får diagnosen auditiv nevropati, har en betydelig andel opplevd alvorlige komplikasjoner i nyfødtperioden og/eller de kan ha en familiehistorie som innebærer risikofaktorer for hørselstap. En liten andel har ingen kjente risikofaktorer. • Hørselsvansken vil ha uforutsigbar innvirkning på barnets muligheter til å tilegne seg talespråk. Bruk av visuell kommunikasjon, forsiktig høreapparatutprøving og i mange tilfeller bruk av cochleaimplantat er etablerte habiliteringsstrategier. Enkelte barn har tilfredsstillende nytte av høreapparat. Cochleaimplantat gir variabelt, men i mange tilfeller godt, utbytte. • Kartlegging av hørsels-, språk- og kommunikasjonsforutsetninger er vesentlig for å kunne sette i verk hensiktsmessige tiltak. Rådgivning basert på kunnskap om tilstanden i kombinasjon med et samordnet tjenestetilbud antas å være positive faktorer i foreldres mestrings- og tilpasningsprosess.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFenomenet auditiv nevropati hos sped- og småbarn : En kvalitativ kunnskapsoppsummeringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-10-15en_US
dc.creator.authorØrn, Ingeborgen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ørn, Ingeborg&rft.title=Fenomenet auditiv nevropati hos sped- og småbarn&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19408en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo76536en_US
dc.contributor.supervisorHansen, Ellen M. Sæteren_US
dc.identifier.bibsys082563640en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32018/1/MasteroppgavexIngeborgxxrn.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata