Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:11:40Z
dc.date.available2013-03-12T13:11:40Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-23en_US
dc.identifier.citationTamper, Ingvild Helen. Stemmetretthet blant lærere. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32010
dc.description.abstractBakgrunn og formål I læreryrket stilles det svært høye krav til stemmebruk, og forskning viser at lærere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for utvikling av stemmevansker. Min erfaringsbakgrunn som lærer og den kunnskapen jeg har om stemmen og stemmebruk har medført et ønske om å vite mer om hva som belaster lærerstemmen. Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvilke forhold som belaster læreres stemme og forekomsten av stemmetretthet blant lærere. Problemstilling Problemstillingen er som følger: Hvilke forhold belaster læreres stemme? Denne problemstillingen er videre operasjonalisert i følgende to forskningsspørsmål: · Hvilke sammenhenger finner man mellom læreres helse- og arbeidsforhold og symptomer på stemmetretthet? · Hvilke symptomer på stemmetretthet har lærere ved egenvurdering av stemmen? Metode Det er i denne undersøkelsen valgt survey som design og spørreskjema som metode, da dette egner seg ved store respondentgrupper. Spørreundersøkelsen ble levert ut til åtte skoler i Vest-Agder, hvorav fire barneskoler og fire ungdomsskoler. Totalt ble det levert ut 153 spørreskjema, og av disse svarte 103 lærere. Dette tilsvarer en svarprosent på 67 %. Dataanalyse Datamaterialet er statistisk bearbeidet og analysert i SPSS (Statistical Package for the Social Sciences), et dataprogram for statistisk analyse av kvantitative data. Resultatene fra undersøkelsen fremstilles deskriptivt og grafisk i form av frekvenstabeller og krysstabeller. Resultater og konklusjoner Resultatene fra undersøkelsen viser at langt flere kvinner enn menn har symptomer på stemmetretthet. Om lag en tredjedel av informantene har fått opplæring i stemmebruk, og disse har mindre symptomer på stemmetretthet enn de som ikke har fått slik opplæring. Undersøkelsen viser videre at å undervise i store grupper er forbundet med større risiko for stemmetretthet enn å undervise i små grupper. Det viser seg også at risikoen for å få stemmetretthet øker med antall øvre luftveisinfeksjoner. Det er en klar sammenheng mellom kroppslige spenninger (blant annet spenninger i kjeve, nakke og/eller skuldre) og symptomer på stemmetretthet. Det er også sammenheng mellom psykisk belastningen i yrket (først og fremst stress) og stemmetretthet. Stemmebelastningen lærere utsettes for gjennom undervisning i åpent landskap og i stor gruppe, høytlesning og det å heve stemmen for å overdøve støy, har også en klar sammenheng med stemmetretthet. Undersøkelsen viser at relativt få lærere har symptomer på stemmetretthet i stor grad, men at mange har symptomer i liten eller middels grad. I gjennomsnitt har litt under halvparten av lærerne lette symptomer i varierende grad, og en fjerdedel har harde symptomer i varierende grad. Utover dette viser undersøkelsen at en stor gruppe lærere opplever at de presser stemmen når de må snakke sterkere. Dette er i hovedsak et problem for den kvinnelige lærerstemmen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleStemmetretthet blant lærereen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-09-30en_US
dc.creator.authorTamper, Ingvild Helenen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tamper, Ingvild Helen&rft.title=Stemmetretthet blant lærere&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19796en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo76373en_US
dc.contributor.supervisorKristine Gillebergen_US
dc.identifier.bibsys082482195en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32010/2/masteroppgavenx21.05.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata